Merkatorprojeksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Verdenskart i Mercators projeksjon

Merkatorprojeksjon (også skrevet mercatorprojeksjonriksmål) er en projeksjonsmetode hvor meridianene avsettes loddrett på parallellsirklene, og hvor avstanden langs disse sirklene blir strukket gradvis mer i forhold til terrenget dess nærmere polen man kommer.[1] Første ledd i uttrykket kommer etter etternavnet til den nederlandske geografen Gerardus Mercator (1512–94) som introduserte teknikken i 1569.

Metoden er vanlig forekommende, eksempelvis på verdens- og sjøkart. Den bevarer retninger korrekt. Ettersom en rettvisende kurs mellom to punkt på kart av dette slaget bygger en rett linje (loxodrom), anvendes de ofte for sjøkart. Det er dog ikke korteste veien. Den korteste veien er en geodetisk linje som er nesten det samme som en storsirkel. Lengdeskalaen er variabel og minsker med avstanden til polene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «merkatorprojeksjon». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 22. februar 2019.