Merd
.jpg)
Merd, også kalt merde, mær og mæl (etter norrønt merðr),[1] er vanligvis en 20-80 meter dyp[2] notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk. Merdene blir brukt til oppdrett av fisk. Nedsenkede merder er under utprøving.[3] En annen utvikling er plassering av merdene lenger til havs enn tidligere. Søknader om lokaliseringer avgjøres av Fiskeridirektoratets regionkontorer etter konsesjonsloven av 1973. Merder vedlikeholdes av ulike servicefartøy.
I tillegg til å betegne «innhegning av oppdrettsfisk“, kan ordet merd også brukes om «en slags teine til å fange fisk» eller «garnpose eller håv som henger ned fra en flytende ramme og blir brukt til å fange fisk med eller til å ha fisk gående i».[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Verdens første merde ble konstruert av brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra, og satt ut i Laksvika 7. juni 1970, fylt med laksesmolt. «Grøntvedt-merdene» var åttekantede, med hjørnene koblet sammen av gummibånd. De kunne legges nær land eller flyttes ut, alt etter behov, og var i bruk fram til midten av 1980-tallet.[4] At det ble mulig å fore fisk i sjø revolusjonerte norsk havbruksnæring.
Fordeler[rediger | rediger kilde]
- Man utnytter havstrømmene til vannutskifting og slipper dermed å bruke energi på pumping og heving av vann.
- Friskt og rent sjøvann gir gode forutsetninger for fiskehelse og fiskevelferd, og dermed vekst.
- Merdbasert havbruk trenger langt lavere investeringer enn landbasert oppdrett.[5]
- Merdbasert havbruk tar i bruk Norges naturlige fortrinn, primært i form av en lang og beskyttet kystlinje med rett temperert og friskt vann, til havbruk som betyr mye for norsk verdiskaping og matproduksjon.
Ulemper[rediger | rediger kilde]
- Sykdom eller påslag av parasitter medfører risiko for spredning til andre anlegg eller til vill fisk.
- Algeoppblomstring og maneter kan redusere vannkvalitet og dermed fiskevelferd og vekst.
- Dagens merdteknologi har begrenset tåleevne når det gjelder fysiske belastninger fra vær, og i ekstreme tilfeller ising.
- Dagens merdteknologi krever til dels mange risikofylte arbeidsoperasjoner slik som sortering og flytting av fisk eller avlusing. Operasjonene medfører fare for rømming.
- Åpne merder medfører behov for intensiv miljøovervåking og forvaltning av lokale miljøforhold. Resipienten (vannsystemet i området hvor anlegget ligger) har bare en viss tåleevne for biologisk belastning fra havbruk.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Oppslagsordet «merd» i Bokmåls- og Nynorskordboka». Arkivert fra originalen 20. februar 2018. Besøkt 2. august 2017.
- ^ «Kjegleformet notpose - Egersund Net». www.egersundnet.no. Besøkt 22. juni 2017.
- ^ «Kyst og havbruk 2008» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. september 2015. Besøkt 31. mai 2008.
- ^ Gemini nr. 5 2000
- ^ Matfisknytt Arkivert 6. september 2004 hos Wayback Machine.