Merd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Merde)
Hopp til: navigasjon, søk
Merd, innhegning for fisk i sjø, i Trondheim havn

Merd, også kalt merde, mær og mæl (etter norrønt merðr),[1] er vanligvis en 20-80 meter dyp[2] notpose som holdes utspent av et flytende rammeverk. Merdene blir brukt til oppdrett av fisk. Nedsenkede merder er under utprøving.[3] En annen utvikling er plassering av merdene lenger til havs enn tidligere. Søknader om lokaliseringer avgjøres av Fiskeridirektoratets regionkontorer etter konsesjonsloven av 1973.

I tillegg til å betegne «innhegning av oppdrettsfisk“, kan ordet merd også brukes om «en slags teine til å fange fisk» eller «garnpose eller håv som henger ned fra en flytende ramme og blir brukt til å fange fisk med eller til å ha fisk gående i».[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Plansje over miljøskadene ved havbruk viser også prinsippet for en merd med utspent garnpose eller fiskeinnhegning og flyteelementer.
Merder for oppdrett av laks) i Velfjorden i Brønnøy
Færøysk oppdrettsanlegg.
Oppdrettsanlegg med «Williksen-merder»

Verdens første merde ble konstruert av brødrene Ove og Sivert Grøntvedt på Hitra, og satt ut i Laksvika 7. juni 1970, fylt med laksesmolt. «Grøntvedt-merdene» var åttekantede, med hjørnene koblet sammen av gummibånd. De kunne legges nær land eller flyttes ut, alt etter behov, og var i bruk fram til midten av 1980-tallet.[4] At det ble mulig å fore fisk i sjø revolusjonerte norsk havbruksnæring.

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • Man utnytter havstrømmene til vannutskifting og slipper dermed å bruke energi på pumping og heving av vann.
  • Friskt og rent sjøvann gir gode forutsetninger for fiskehelse og fiskevelferd, og dermed vekst.
  • Merdbasert havbruk trenger langt lavere investeringer enn landbasert oppdrett.[5]
  • Merdbasert havbruk tar i bruk Norges naturlige fortrinn, primært i form av en lang og beskyttet kystlinje med rett temperert og friskt vann, til havbruk som betyr mye for norsk verdiskaping og matproduksjon.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Sykdom eller påslag av parasitter medfører risiko for spredning til andre anlegg eller til vill fisk.
  • Algeoppblomstring og maneter kan redusere vannkvalitet og dermed fiskevelferd og vekst.
  • Dagens merdteknologi har begrenset tåleevne når det gjelder fysiske belastninger fra vær, og i ekstreme tilfeller ising.
  • Dagens merdteknologi krever til dels mange risikofylte arbeidsoperasjoner slik som sortering og flytting av fisk eller avlusing. Operasjonene medfører fare for rømming.
  • Åpne merder medfører behov for intensiv miljøovervåking og forvaltning av lokale miljøforhold. Resipienten (vannsystemet i området hvor anlegget ligger) har bare en viss tåleevne for biologisk belastning fra havbruk.

Referanser[rediger | rediger kilde]