Meneldil

Meneldil er en fiktiv person fra J.R.R. Tolkiens litterære verden. Han var den tredje kongen av Gondor. Hans navn kan oversettes fra alvespråket quenya til himmel elsker.

Meneldil ble født på Númenor i år 3318 i andre tidevervet, ett år før øya møtte sin undergang. Han blir derfor regnet som den siste personen til å bli født på Númenor. Hans far var Ańarion, sønn av Elendil, og den yngre broren til Isildur. Meneldil var Anárions yngste barn, og han hadde tre eldre søstre.

Meneldils far og bestefar ble begge drept under Det siste Forbundets Krig. Etter Elendils død var det Meneldils onkel, Isildur, som ble den nye høykongen av Gondor og Arnor. I år 2 i tredje tideverv bestemte Isildur seg for at han og sønnene hans skulle dra nordover for å styre Arnor som hans far før ham. Derfor gjorde han nevøen Meneldil til sin stedfortreder i Gondor. Meneldil ble den tredje kongen av Gondor etter at Isildur og hans tre eldste sønner ble drept i et bakholdsangrep ved elven Anduin. Han ble også den første kongen som styrte Gondor uavhengig av dets nordlige søster-rike Arnor.

En kan argumentere at Meneldil sin fetter Valandil, som var den eneste overlevende sønnen av Isildur, var den rettmessige arvingen til både Gondor og Arnor. Det er lite sannsynlig at Meneldil ville gitt opp tronen til en yngre fetter som han aldri hadde møtt, og Gondors folk så ikke ut til å motstå Meneldil sitt krav til tronen. Valandil ble konge av Arnor åtte år etter Isildurs død, men gjorde aldri noe forsøk på å kreve tronen til Gondor.

Meneldil regjerte over Gondor i 156 år, og døde 281 år gammel i år T.T. 158. Han ble etterfulgt av sønnen Cemendur.