Mellomriksveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Mellomriksvei, med andre veier kalt Mellomriksveien

Mellomriksveien mellom Nyrud i Sør-Varanger (ved fylkesvei 8850, tidligere riksvei 885 eller fylkesvei 885) og Nellim i Finland har vært diskutert og utredet mange ganger siden ideen først ble lansert på 1930-tallet. I en periode da Finland regjerte på østsiden av Pasvikelva var det ferje over elva om sommeren og vei på isen om vinteren, og da ble til og med fundamentene for mellomriksveiens bro over elva laget og bro ble bestilt. Finske riksvei 4 gikk på østsiden av elva. Men så kom vinterkrigen mellom Finland og Russland og stoppet det videre arbeidet med prosjektet. Siden den gang har en mellomriksveien i Pasvikdalen blitt heftig debatert i årtier, uten at veien har blitt noe lenger av den grunn.

Statens vegvesen holder i 2006 på med en konsekvensutredning[1][2] for veien som skal gi et bedre grunnlag for det videre arbeidet med planene. Veien må gå gjennom eller nær Øvre Pasvik nasjonalpark gjennom vernet skog.

Regjeringen har i 2010 besluttet å legge prosjektet på is.[3] Sør-Varanger kommune arbeider fortsatt på ideen (2014).[4] Det sies at fylkesvei 885 har for dårlig standard for å brukes som langdistansevei, og utbedring må prioriteres før forlengelse, men det finnes for lite penger også til utbedring.[5] I 2019 ble den tidligere primære fylkesveien 885 omnummerert til den sekundære fylkesvei 8850 uten skiltet nummer, hvilket gjør det mindre sannsynlig med utbedring.

Det er nå mulig å kjøre til Russland (via E105) men grensepassasjen langs gamle finske riksvei 4 er stengt. De vore mulig å bygge den gamle planlagte brua og få russene og åpne grensepassasjen til Finland, til mye lavere kostnad enn en helt ny vei. Det finnes også en privatvei over grensen ved Hestefoss kraftverk til den russiske regionalveien. Det russiske området er militært og forbudt for utlendinger.

Referanser[rediger | rediger kilde]