Mekanisk avtrekk

Avtrekksvifte i en yttervegg

Mekanisk avtrekk, også kalt mekanisk avtrekksventilasjon, er en type mekanisk ventilasjon hvor man får tilført frisk luft gjennom ventiler og utettheter i bygget (fugeventilasjon), og ved hjelp av vifter trekker brukt luft ut som avkastes.

Mekanisk avtrekk gir undertrykk i bygget, og er derfor godt egnet for kalde klima (men er uegnet for varme klima). De to største utfordringene med mekanisk avtrekksventilasjon er kald trekk fra luftinntak og relativt høyt varmetap, og av sistnevnte grunn har man i Norge siden 2007 gått over til balansert ventilasjon på nye bygg.

Historie

Mekanisk avtrekk kom som en erstatning for naturlig ventilasjon. I Norge var mekanisk avtrekk vanlig å installere i nybygg (og spesielt boligblokker) fra 1970-årene frem til 2007. Mekanisk avtrekk har relativt høyt varmetap, og kan derfor være krevende for energiregnskapet med tanke på å oppfylle energikravene i Byggteknisk forskrift fra og med TEK-2007. I Norge har det derfor blitt mer vanlig med balansert ventilasjon i nybygg.

Virkemåte

Den friske lufta sendes inn i oppholdsrom og soverom, mens avtrekkslufta går ut gjennom kjøkken og våtrom. Spalter under dører eller andre ventiler sørger for å flytte luft mellom rommene.

Avtrekksventilasjon gir undertrykk i bygget, og derfor trenger ikke avkastkanalene føres over tak som for naturlig ventilasjon.

Fordeler og ulemper

Noen fordeler med mekanisk avtrekk er at det kan gi bedre kontroll på luftmengder sammenlignet med naturlig ventilasjon. Det trengs også som regel færre luftkanaler enn ved balansert ventilasjon. For bedre varmegjenvinning kan mekanisk avtrekk kobles til avtrekksvarmepumpe.

Noen ulemper med mekanisk avtrekk er utfordringer med trekk ved luftinntak, at passiv varmegjenvinning ikke er mulig, og det er ikke mulig å filtrere uteluften. Sammenlignet med naturlig ventilasjon kreves strøm, det vil være noe støy fra vifte til omgivelsene, og viften trenger plass og adkomst for vedlikehold.