Mei Lanfang
| Mei Lanfang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1894[1][2] Beijing | ||
| Død | 8. aug. 1961[3][1][2] (66 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skuespiller, teaterskuespiller, sanger, Chinese opera actor, Kunqu actor, Peking opera actor | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Mei Baochen Mei Shaowu Mei Baoyue Mei Baojiu[4] | ||
| Parti | Kinas kommunistparti | ||
| Nasjonalitet | Kina[5] Republikken Kina Qing-dynastiet | ||
| Gravlagt | Beijing | ||
Mei Lanfang (tradisjonell kinesisk: 梅蘭芳; forenklet kinesisk: 梅兰芳, pinyin: Méi Lánfāng, født 22. oktober 1894 i Beijing i Kina, død 8. august 1961 samme sted) var en kinesisk skuespiller/sanger innen pekingoperaen. Han er kjent for sine qingyiroller, en type dan-rolle. Dette var roller for kvinneskikkelser.
Mei Lanfang er hans teaternavn, og oppfattes på kinesisk gjennomgående som et feminint navn. Hans egentlige navn var Méi Lán (tradisjonell kinesisk: 梅瀾).
Mei, Shang Xiaoyun, Cheng Yanqiu og Xun Huisheng ble på 1920-tallet kjent som de fire Dan fra Pekingoperaens blomstringstid. .
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Meis familiebakgrunn var fra Taizhou i provinsen Jiangsu; familien hadde bakgrunn innen pekingopera (jingju) og kunju. Allerede som 10-åring innledet han sin karriere på scenen i Guangheteateret.[6] ; den skulle vare i femti år.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Hans spesialitet var kvinneroller som han spilte og sang på et meget mykt og dannet vis. Han forble i dan-sporet, men utviklet stadig nye teknikker innen stilen. Hans mest kjente roller, alle av kvinneskikkelser, ble utført med en flair som skulle danne skole innen kinesisk opera - «Mei-skolen».
Han betød også meget for å videreføre kunqutradisjonen, og ble særlig husket for sine tolkninger av Du Liniang (杜麗娘; i Peonpaviljongen) og Bai Suzhen (白素貞; i Leifengpagoden) og den skjønne Yu (i Farvel min konkubine). Meis berømte tolkning av Den skjønne Yu har så historisk minneverdig at Wenting Song fremholder at han var en av det moderne Kinas fremste vokalartister.[7]
Han ble også lagt merke til utenlands. Både Charlie Chaplin og Bertolt Brecht var fascinert av hans kunst; sistnevnte skrev en rekke essayas om det kinesiske teater i alminnelighet og om behandlingen av «fremmedgjøring» eller «desillusjon» i særdeleshet. Blant andre beundrere av Mei Lanfang var Douglas Fairbanks, Sergei Eisenstein og Vsevolod Meyerhold.
I 1949 ble Mei sjef for Beijings pekingopera, og fikk også andre tunge kulturposter.
Filmatisering[rediger | rediger kilde]
I 2000 ble det produsert en kinesisk dokumentarfilm om Mei Lanfang.
Mei Lanfangs livshistorie ble i 2008 også til en spillefilm, redigert av Chen Kaige, med hongkongkineseren Leon Lai i hovedrollen, Chen Hong som hans første hustru og Zhang Ziyi som hans elskerinne.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6w67gvm, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm1481621, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id mei-lanfang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 922, kapittel 39[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folk cultural heritage recalls national memory, People's Daily Online, February 14, 2006.
- ^ Joshua Goldstein: "Mei Lanfang and the Nationalization of Peking Opera, 1912-1930," positions: east asia cultures critique 7.2 (2009): 377-420.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mei Lanfang på Internet Movie Database
- (en) Mei Lanfang hos The Movie Database