Mea culpa

Knelende prest som i en gudstjeneste leder an i liturgien med Confiteor, syndsbekjennelsen i den katolske kirken, der den som ber innrømmer sin skyld overfor Gud Fader med de latinske ordene Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa («min skyld, min skyld, min meget store skyld»).

Foto: 2013

Mea culpa er latin og kan oversettes til å bety «min skyld» eller «min egen skyld». Uttrykket stammer fra Confiteor, syndsbekjennelsen i den katolske kirken, hvori den bedende erkjenner sin skyld overfor Gud Fader:

Mea culpa, mea culpa, mea maxima culpa

(min skyld, min skyld, min meget store skyld)

Det er mulig at dette liturgiske element kan være så gammelt som fra det 11. århundre. Men ifølge Adrian Fortescue er det ikke å finne kildebelagt medtatt i Confiteor før på 1500-tallet.

Uttrykket er brukt som tittel på en lang rekke verk innen musikk, litteratur, bildekunst og annet.

Se også

• Selvkritikk

Eksterne lenker

• (en) Mea culpa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.