Mazarine Pingeot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mazarine Pingeot
Mazarine Pingeot 2006 01 06.jpg
Født18. desember 1974[1][2] (45 år)
Avignon
Ektefelle Didier Le Bret
Partner(e) Mohamed Ulad-Mohand
Far François Mitterrand
Mor Anne Pingeot
Søsken Gilbert Mitterrand, Jean-Christophe Mitterrand
Utdannet ved Lycée Henri IV, École normale supérieure de Fontenay-Saint-Cloud (1994–)[3], University of Provence - Aix-Marseille I
Beskjeftigelse Forfatter, journalist, professor
Nasjonalitet Frankrike
MorsmålFransk
SpråkFransk
SjangerRomaner, essayer
DebutPremier roman, 1998

Mazarine Marie Mitterrand Pingeot (født 18. desember 1974), endret navnet sitt til Mazarine Marie Pingeot-Mitterrand i 2005, er en fransk forfatter, journalist og professor.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun er datter av den tidligere franske presidenten François Mitterrand og hans elskerinne Anne Pingeot. Det er sagt at hun er navngitt etter Bibliothèque Mazarine, det eldste bibliotek i Frankrike, grunnet hennes foreldres kjærlighet til litteraturen. Eksistensen av denne datteren av president Mitterrand var lenge en hemmelighet. For å sikre diskresjonen om det var et av motivene bak en del av den ulovlige avlyttingen som Mitterrand beordret under unnskyldningen av det var for å bekjempe terrorisme.[4]

Mazarine Pingeot var først student ved eliteskolen Lycée Henri-IV i Paris og deretter ved prestisjeskolen École Normale Supérieure de Fontenay-Saint-Cloud (i dag omdøpt til École Normale Supérieure Lettres et Sciences Humaines). I 1997 tok hun sin agrégation (opptaksprøve) i filosofi, og begynte deretter å skrive sin doktoravhandling på filosofen Spinoza mens hun arbeidet som assistent ved Université de Provence Aix-Marseille I.

Hun arbeidet også som journalist, og skrev for magasinet ELLE mellom 1999 og 2001, og var fjernsynsanker for den franske kabelstasjonen Paris Première.

I det franske mediabildet har hun stått fram som en forsvarer av sin fars ettermæle mot angrep fra hans fiender eller kritikere, blant annet mot hans etterfølger Valéry Giscard d'Estaing.[5]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

I 1998 utga hun sin første roman, Premier Roman («Første roman»), og til tross for at den ikke fikk gjennomgående god kritikk, ble den oversatt til en rekke språk. I 2000 utga hun Zeynn ou la reconquête som heller ikke ble overveldende rost av kritikerne.

I februar 2005 utga hun sin fjerde roman, Bouche cousue, en dagbok om hennes barndom som en nasjonal hemmelighet. Denne romanen ble utgitt i Norge i 2005 under tittelen Kors på halsen, oversatt av Synneve Sundby.[6] I forbindelse med bokas lansering i Norge var hun gjest hos Fredrik Skavlan og hans program Først & sist høsten 2005.[7] I 2007 kom hennes femte bok, Le Cimetière des poupées, en fortelling om en kvinne som drepte sitt barn og la det i fryseboksen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Romaner
  • 1998 : Premier roman, Julliard.
  • 2000 : Zeynn ou la reconquête, Julliard.
  • 2003 : Ils m'ont dit qui j'étais, Julliard.
  • 2005 : Bouche cousue, Julliard. Utgitt på norsk: Kors på halsen, 2005
  • 2007 : Le Cimetière des poupées, Julliard.
  • 2010 : Mara, Julliard.
  • 2011 : Pour mémoire, Julliard
  • 2011 : Entretien avec Descartes, Plon
  • 2012 : Bon petit soldat, Julliard
  • 2013 : La Part d'enfance : 24 entretiens de Mazarine Pingeot et Jean-Michel Djian, Julliard
  • 2014 : Les Invasions quotidiennes, Julliard
Essayer
  • 2003 : Ils m'ont dit qui j'étais, Julliard
  • 2005 : Bouche cousue, Récit. Julliard

Familie[rediger | rediger kilde]

Mazarine Pingeot fødte en sønn, Ascot, den 11. juli 2005. Faren er filmprodusenten Mohamed Ulad-Mohand. Deres andre barn, en datter ved navn Tara, ble født den 5. oktober 2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Mazarine Pingeot, w6g32d9z
  2. ^ Internet Movie Database, 13. okt. 2015, nm0684171
  3. ^ http://www.lyon-normalesup.org/Annuaire/frame.php
  4. ^ Samuel, Henry (15. november 2004): «Mitterrand 'used terror unit phone taps to keep affair secret», The Telegraph
  5. ^ Bremner, Charles (10. mai 2007): «Mitterrand lawsuit threat», The Independent.
  6. ^ Økland, Ingunn (19. oktober 2011): «En kjærlighetserklæring», Aftenposten
  7. ^ «Mitterrands hemmelige datter i Norge», VG 4. november 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]