Max Axe
Max Axe var et band fra Bergen som eksisterte på midten av 1980-tallet. Bandet spilte musikk inspirert av psychobilly, country og rock'n'roll.
Reidar Karlsen prøvde seg opprinnelig som soloartist, men etter mislykkede forsøk på å generere perkusjon, ringte han for å skaffet flere medlemmer.[1] Bandnavnet, som også var kunstnernavnet til Reidar Karlsen i gruppa, kom etter sigende fra hans tid som linjerydder i Televerket.[2] Besetningen fra starten var Reidar Karlsen på vokal og gitar, Gisle Frøysland på gitar, Jørgen Knudsen på bass og Tom Rasmussen på trommer. Tre av dem hadde spilt i Alle Tiders Duster. Max Axe begynte med å få med en sang på ei samleplate fra belgiske Etiquette Records, før de i 1985 ga ut singelen «Here Comes Max Axe Ridin' Again» på samme Etiquette. Rasmussen kalte musikken for «psykedelisk country».[3] Singelen ble avventende omtalt av Kjetil Rolness i Nye takter: «Max Axe's skranglete og svært urolige Psychowestern-billy er morsom her og nå, men om to uker?».[4]
Mange år etter ble singelen omtalt av Willy B i en tilbakeskuende serie. Han mente det var en «meget spesiell singel, som hadde fortjent en langt bedre skjebne enn hva den fikk, rent salgsmessig».[2] Bård Ose fastslo at bandet var inspirert av 50-talls-rock'n'roll, og Link Wray i gitarspillet. I 1986 var besetningen endret med Knut Sundal som ny bassist og Line Sæverud på orgel.[5]
Bandets eneste album Espontaneous ble sluppet i 1987 på Toots Records med distribusjon fra NonStop. I Nye takter fikk bandet denne gangen ros for sanger som ble «spesielle høydepunkter» på albumet, samtidig som «Låtmaterialet holder ikke like bra hele veien». Bandets Ville Vesten-tematikk hadde «glimt i øyet» og var tilpasset det moderne samfunnet.[6] I Bergens Tidende fikk bandet ros for å ha «funnet sin nisje i et grenseland mellom new wave og country», være uredd og gå egne veier og spille «garasjerock med personlighet». Samtidig var det en fallgruve: «Max Axe-LPens tekster – og kanskje til en viss grad komposisjonene – har mye sprø humor i seg. Det er fare for at gruppen kan bli oppfattet som flippete og useriøs, og det er i så fall noe den bør tenke over».[7]
I Bergens Arbeiderblad ga Bård Ose albumet et terningkast 3 uten noen egentlig begrunnelse.[8] Morten Ståle Nilsen i Beat nøyde seg med terningkast 2. «Jeg liker ikke å slakte norsk 'rock' så til de grader, men i dette tilfellet ville det vært helt galt å gjøre noe annet». Forventningene som coveret ga om god country ble «absolutt ikke» innfridd. «Bandet høres ut som en blanding av Banana Airlines og The Shadows» og «er ingenting, ikke rock, ikke country, de er ikke morsomme». Det var for mye «Donald-lyd-effekter» og passet for godt som «soundtrack til en tegnefilm, type Snurre Sprett».[9]
Willy B oppsummerte også albumet: «Plata fikk en heller ublid skjebne. Salgstallene var knapt nok tresifret i sin samtid», og et ganske stort restopplag ble kastet. «Det er umulig å forstå i dag at Max Axe ikke ble mer kjent enn de ble. Kanskje lå de forut for sin tid, kanskje kom de fra feil landsdel og feil by, kanskje hadde de for dårlig distribusjon, eller aller helst var det vel en kombinasjon av alle delene». Max Axe var et av de «mest reale» bandene fra Bergen.[2]
Max Axe ga seg i 1987.[1] Høsten 1987 spilte et band under navnet Max Axe and the Brand New Bodies, med Max Axe, Knut Sundal, Line Sæverud og Tom Rasmussen fra den gamle besetningen og Arne Ibsen på saksofon.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Ose, Bård (2010). 100 beste rockeplater fra Bergen. Bodoni forlag, s. 114-115
- ^ a b c "Merkelige Rare Records vol XI" av Willy B, Musikkavisen Backstage 6/2005
- ^ "Første singel fra Max Axe" av Petter Larsen, Bergens Tidende 22. oktober 1985
- ^ Singelanmeldelse av Kjetil Rolness, Nye takter/Arbeiderbladet 25. september 1985
- ^ "Med Elvis som basis" av Bård Ose, Bergens Arbeiderblad 7. november 1986
- ^ Albumanmeldelse av Geir Rakvaag, Nye takter/Arbeiderbladet 25. september 1985
- ^ Albumanmeldelse av Petter Larsen, Bergens Tidende 21. oktober 1987
- ^ Albumomtale av Bård Ose, Bergens Arbeiderblad 12. desember 1987
- ^ Albumanmeldelse av Morten Ståle Nilsen, Beat 12/1987
- ^ "Max Axe and the Brand New Bodies", Hordaland 19. november 1987