Matthias Hagerup

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matthias Hagerup
Født1765[1][2]Rediger på Wikidata
Bjørnør
Død1. okt. 1822[3]Rediger på Wikidata
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, offentlig tjenesteperson, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1822–1822)
  • Riksherold Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Matthias Hagerup (født 1765 i Bjørnør, død 1. oktober 1822 i Christiania) var en norsk embetsmann og lærebokforfatter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sognepresten Richard Hagerup (død 1784) og Malene Dorthea Wagenfeuer (død 1786). I 1785 ble han student fra Trondheim katedralskole og i 1799 cand. jur. fra Københavns Universitet. I København hadde han også studert moderne språk, slik at han kunne bli ansatt som språklærer ved Søkadetakademiet og det militære instituttet. Senere ble han lærer i naturrett og folkerett ved generalkvartermesterstaben. I 1811 ble han ansatt som sekretær ved De rejsendes Kontor under København politikammer, og fikk tittelen krigsråd.

I 1814 vendte Hagerup tilbake til Norge og ble ansatt som ekspedisjonssekretær ved den norske statsrådavdelingen i Stockholm. Her ble han i 1822 utnevnt til statssekretær. Ved kong Carl Johans kroning var han dessuten blitt utnevnt til riksherold.

I København utga han blant annet et par skrifter på fransk om Danmark og det danske språket, samt en fransk språklære på dansk. Han utga også biografier over Tordenskjold, Niels Juel og Christian IV. Videre utga han en juridisk lærebok kalt Den danske og norske Lovkyndighed i en sammenhengende Lærebygning (1804–05), og den praktiske håndboken Den norske Bondes juridiske Pligter og Rettigheder (1803). Den siste utkom i et tredje opplag i Christiania i 1816.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hagerup ble utnevnt til ridder av Nordstjerneordenen i 1818.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BIBSYS, NORAF-ID 2019547, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Open Library, oppført som Mathias Hagerup, Open Library-ID OL5615387A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 1007[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata