Massivpapp

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Massivpapp blir ofte brukt som en fellesbetegnelse på kartong- og pappkvaliteter som, i motsetning til bølgepapp, er massive.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Massivpapp er et solid materiale og defineres gjerne i flatevekt (g/m²). Den kan også benevnes etter tykkelse og området er fra ca. 0,8 til 3,0 mm (eller fra 500 – 2000 g/m²). Egenskapene avhenger i vesentlig grad av hvordan man bygger opp eller kombinerer papirtyper og/eller barrierer. Normalt er massivpapp plane flerlags kvaliteter som har en flatevekt på ca. 500 g/m² eller mer.

Massivpapp har en overflate som er godt egnet for trykking og gir dermed gode eksponerings- og dekormuligheter.

Anvendelser[rediger | rediger kilde]

Massivpapp er et materiale som brukes til transportemballasje for produkter der det stilles krav til holdbarhet mot fukt og "seighet" i tillegg til stabling. Gode eksempler er emballasje for primærnæringen, d.v.s. landbruk og fiske. Man kan godt si at massivpappemballasje er en mellomting av bølgepapp og kasser i trevirke. Selv om bølgepapp i de senere år har tatt mer og mer over for massivpapp så har økt satsing på fiske- og oppdrettsindustri gitt massivpapp en renessanse.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Massivpapp produseres på klistringsmaskiner der flere lag papir blir limt sammen. Dette gjør massivpapp meget kompakt. Kreves det barriere mot fuktighet benyttes polyetylen i en vektandel på ca. 1%. Som kjernemateriale (basen) benyttes kvaliteter av returfiber og vektandelen er ca. 80%. Dette betyr at basepapir for massivpapp er en betydelig avtager til den innsamlede returfiberen som kommer fra brukte Norske kartong og bølgepappesker.[1]

Produksjon av massivpapp er en kald prosess og sjiktene limes sammen med et våtsterkt PVA-lim. Dette betyr at mange typer materialer kan klistres mot eller mellom sjiktene i massivpappen. Kombinert med en gode muligheter for utforming gjør dermed massivpapp til et allsidig emballasjemateriale som kan skreddersys til formålet.

I Norge konverteres ca. 86 000 tonn massivpapp hvert år. Av dette blir ca. 60% produsert i Norge og resten importeres fra Europa. Massivpapp kan resirkuleres og 90% av all brukt massivpapp blir samlet inn for gjenvinning. Dette betyr at emballasjen kan påføres "Rezy-merket". Massivpappemballasje betraktes som ufarlig for omgivelser[2] og utgjør ingen trussel ved energigjenvinning og/eller kompostering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Miløverndepartementets forskrift T-1029
  2. ^ Miljødirektiv 89/109/EØF