Kartong (papir)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Kartong er tynn og fin papp med en vekt som vanligvis ligger over 200 g/m², gjerne laminert. Kartong blir dessuten ofte framstilt med et billigere midtsjikt og et dyrere yttersjikt, mens papp har samme råmateriale i alle sjiktene.

Kartong kan også bety en beholder eller pappeske av nevnte type papp.

Fremstilling[rediger | rediger kilde]

En kartongmaskin ligner på flere måter en papirmaskin, ved at den har:

  • Et våtparti bestående av fiberformasjonsparti og pressparti.
  • Et tørkeparti som i tillegg til tørkesylindre har en glanssylinder for å oppnå at en overflate blir glanset eller får en glattere finish.
  • Glitt eller kalander som har en pressfunksjon for å justere tykkelse, eller øke glatthet på begge sider.
  • Kutter eller opprullingsutstyr, som bestemmer om papp- eller kartongbanen skal leveres på rull eller som ark.

Hvis kartongen skal ha flere sjikt har kartongmaskinen flere innløpskasser som legger forskjellige papirmasser på hverandre.

Moderne kartongmaskiner har store dimensjoner, lengden kan være over 100 meter, og bredden slik at man kan kjøre banebredder på opptil 9 meter. Produksjonskapasiteten kan være opp til ca. 1000 tonn/døgn.

Egenskaper[rediger | rediger kilde]

Celluloseholdige kvaliteter er som regel sterke og seige. Bleket cellulose har gjerne bedre trykkegenskaper, særlig hvis de er bestrøket.

Kartongkvaliteter er vanligvis ikke spesielt fuktighetsbestandige. Fibrene er hygroskopiske, de vil si at de trekker til seg eller avgir fuktighet når omgivelsene endres klimatisk. Ved å foreta tilsetninger av ulike typer lim i massen før den går inn på kartongmaskinen, kan man påvirke tiden det tar før kartongen påvirkes av fuktigheten i omgivelsene. Det som ofte betegnes som en "fullimet" kvalitet, er kartong eller papp som har den maksimale fuktmotstand man kan oppnå for kvaliteten.

Se også[rediger | rediger kilde]