Massif de la Hotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Massif de la Hotte
Høyde 2 347 moh.
LandHaitis flagg Haiti
Posisjonskart
Massif de la Hotte ligger i Haiti
Massif de la Hotte
Massif de la Hotte
Massif de la Hotte (Haiti)
Kart
Massif de la Hotte
18°22′59″N 74°01′32″V

Massif de la Hotte er en fjellkjede sørvest i Haiti, vest på Tiburonhalvøya. Regionen er relativt avsidesliggende og er en av de mest biologisk mangfoldige og viktige områder på Hispaniola. Her ligger også noen av de siste restene av Haitis tette tåkeskog. For om lag 2,5 millioner år siden var Massif de la Hotte atskilt fra resten av landet av en dyp, bred kanal, noe som gjorde dette til et meget endemisk sted med tanke på fugl-, plante- og reptillivet.[1]

Området er med i FNs verdensarv[2], og i kjølvannet av jordskjelvet i Haiti 2010 fikk landet støtte av UNESCO til å evaluere skadeomfanget.[3]

Biologisk mangfold og naturvern[rediger | rediger kilde]

De fleste av øyas endemiske arter finnes innenfor de la Hotte-biosfæren. Massif de la Hotte har sitt høyeste punkt på 2347 m i Pic Macaya, Haitis nest høyeste topp, og fjellkjedens høyde generelt gir grunnlag for noen av Hispaniolas høyeste nivåer av biologisk mangfold og endemisme. Store deler av området er også gjort til nasjonalpark.

Conservation International betegner regionen som et av områdene i verden hvor bevaringsarbeid er mest presserende. 13 av Hispaniola mest kritisk truede arter, alle amfibier, har tilhold her.[4] To eksempler på slike arter er Eleutherodactylus chlorophenax og Eleutherodactylus parapelates, to arter frosk som er endemisk kun til Haiti. Hispaniolansk trogon har også tilholdssted i regionen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrea Townsend. «Endangered Areas». Besøkt 11. juni 2007. 
  2. ^ «National History Park – Citadel, Sans Souci, Ramiers». UNESCO.org. Besøkt 23. januar 2010. 
  3. ^ «World Heritage in Haiti». UNESCO.org. 20. januar 2010. Besøkt 23. januar 2010. 
  4. ^ "Hotspots E-News" Arkivert 14. juli 2011 hos Wayback Machine., Conservation International. Besøkt 6. november 2007.