Masseoverskudd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Masseoverskuddet av en nuklide er forskjellen mellom den faktiske massen og dens masse nummer i atommasseenheter. Det er en av de viktigste metodene for å tabulerer kjernefysiske masser. Massen av en atomkjerne er godt approksimert (mindre enn 0,1% forskjell for de fleste nukleider) av sitt massetall, som indikerer at mesteparten av massen av en kjerne oppstår fra massen av dets bestanddeler; protoner og nøytroner. Dermed, masseoverskudd er et uttrykk for den kjernefysiske bindingsenergien, i forhold til bindingsenergien per nukleon av karbon-12 (som definerer atommasse-enheten). Hvis massenoverskuddet er negativ vil nukleiden ha mere energi enn 12C, og vice versa. Dersom kjernen har et stort masseoverskudd i forhold til et nærliggende kjernefysiske arter, kan det gjennomgå en kjernekjemisk prosses og dermed avgi energi.


Eksempel[rediger | rediger kilde]

Se på fisjon av 236U til 92Kr, 141Ba, og tre nøytroner.

236U → 92Kr + 141Ba + 3 n

Massetallet av reaktanten  (236U), er 236. Fordi den faktiske massen er 236.045563 u, masseoverskuddet blir +0.045563 u. Beregnet på samme måte, masse overskudd for produktene, 92Kr, 141Ba, og tre nøytroner, som er -0.073843 u, -0.085588 u og 3 × 0,008665 u = +0,025994 u, henholdsvis, for et totalt masseoverskudd på -0.133437 u. Forskjellen mellom massenoverskuddet av reaktanten og produktene er 0.179000 u, som viser at massenoverskuddet av produktene er mindre enn reaktantene, og så fisjon kan oppstå.

Masse overskudd kan bli omgjort til energi ved hjelp av 1 u = 931.494 MeV/c2og E = mc2, som gir 166.737 MeV.

Referanser[rediger | rediger kilde]