Massakren ved Bornholm (1564)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Massakren ved Bornholm på kjøpmenn fra Lübeck og deres besetninger på 20 erobrede handelsfartøyer hendte i begynnelsen av juli 1564 under den nordiske syvårskrigen. Massakren ble beordret av den svenske admiral Clas Fleming. Den er sagt å være en av de verste grusomheter begått til sjøs noensinne på Østersjøen i historien.

Sommeren 1564[rediger | rediger kilde]

Konflikten utspann seg mellom Sverige og en allianse av Danmark-Norge og Lübeck. Etter slaget ved Öland 30.-31. mai hadde den allierte flåten opprettholdt sin sjøblokade av Sverige fra Gotland. Slaget og tiden etterpå førte til betydelige tap på den allierte siden, anslått til ca. 6.600 menn. Admiral Herluf Trolle valgte derfor å trekke seg tilbake til Bornholm den 29. juni. Forholdene ombord på krigsskipene var svært vanskelig, etter et utbrudd av diaré.

Den svenske flåten, med sine tre admiraler, Claes Fleming, Niels Birgersen Grip og Per Axelsen Baner, var dratt ut til sjøs ved 4. juli med kurs sørover til Bornholm. Trolle hadde fått feilaktige meldinger om at svenskene hadde seilt forbi øya på vei sørøstover til den tyske kysten. Trolle seilte med den allierte flåten mot Rügen og Warnemünde uten å vite at svenskene egentlig var på vei til Bornholm. Svenskene kom til øya mellom 13. og 16. juli mens Trolle var ved den tyske kysten.

Mens svenskene ankret opp, kom en konvoi av 21 lübeckske fartøyer fra Narva med rikt last ombord. e var forledet av et brev fra den lübeckske admiralen Friedrich Knebel om nederlaget ved Öland til å tro det vil være trygt å seile hjemover. De ble derfor overrasket av svenskene idet de skulle søke ly for natten. Tre lübeckske skipperne satt fyr på deres skip med lasten før resten var overmannet og tvunget til å overgi seg.

Massakren[rediger | rediger kilde]

Fleming ble rasende over ødeleggelsen av de tre handelsfartøyene og beordret knektene om å forgripe seg på lübeckerne. En skånselløs massakre i løpet av natten på sivile fant sted. Beretningene om massakeren forteller detaillert om grusomheter begått av svenskene. Menn ble hugd ned og kastet over bord, andre ble visstnok torturert og lemlestet på det groveste, flere fikk magen sprettet opp og tarmene ble tatt ut. Det ble fylt inn brennbare materialer som svenskene så satt fyr på.

«Ni ville fylla era bukar med den ryska handeln, så vi skall hjälpa er!»

Bornholms kommandant Schweder Kettingk berettet om hva han og undersåttene på Bornholm overhørte og observerte mens blodbadet pågikk, dette ble senere nedskrevet av hans skriver H. P. Resen:

«Med folket, som de svenske overkom, foer de meget ynkeligt, huggede mange fra borde, hængte en hob i bovspydet, opskar en del levende, og efter de havde taget indvoldene ud fylte de i stedet med blår, og stak ild til det. Andre lod admiralen sætte på et gammelt købmannsskib og koblede dem parvis sammen med hænder og fødder, så de ikke kunne springe over borde, hvorefter de satte ild til skibet.»

Skrikene fra menneskene som ble brent ihjel på kjøpmannskipet skremte bort de lokale innbyggerne på Bornholm fra strendene. Kettingk var ikke alene om å rapportere de svenske overgrepene, admiral Trolle fikk rede på dette fra en lübecksk kjøpmann som hadde klarte å komme seg bort på sitt enslige skipet.

Reaksjonene[rediger | rediger kilde]

Massakren var sjokkerende på sjøfolk rundt omkring på Østersjøen. Admiral Herluf Trolle skrev til den svenske kongen Erik XIV (på svensk):

«Eder kgl. Majestät må väl veta att Gud kommer att bestraffa det i sinom tid, och det kommer att ge Eders kgl. Majestät och alla svenskar ett ont namn och rykte bland alla folk, varför jag beder att Eder kgl. Majestät giver Eders kgl. Majestäts krigsfolk till känna, att de icke göra sådant hädanefter.»

Syvårskrigen hadde flere brutale episoder som ved de svenske innmarsjene inn i danske landskapene inkludert Blekinge, og på fra alliert side Trolles herjinger på Öland i september 1564. Den nordiske syvårskrigen er husket i ettertiden som en av de meste blodige konfliktene i Norden.

Etter massakeren[rediger | rediger kilde]

Svenskene dro bort med byttet like før den allierte flåten kom tilbake til ankerstedet utenfor Bornholm. Det var ikke mulig å ta opp forfølgelse med så mye sykdom i flåten. Trolle kunne først den 3. august seile igjen.

Svenskene hadde brutt sjøblokaden og vært i stand til å krysse utenfor Öland, men våget ikke å oppsøke den svekkede allierte flåten for et oppgjør. Tredelte kommando mellom tre admiraler uheldig, og skipene hadde blitt overfylt med flere menn enn normalt, opptil seks tusen knekter i tillegg til sjøfolk var tatt med til sjøs. Sykdom brøt ut ombord på skipene i den varme sommeren. Ved å krysse fram og tilbake kapret svenskene ytterligere 17 handelsskip helt til de fikk syn på den allierte flåten ved 4. august.

Et lite kjent sjøslag startet utenfor Öland, der svenskene søkte tilflukt ved Ölands nordre odde mellom skjærene i sikkerheten for Trolle. Erik XIV som fikk meldinger om sjøslaget. Svenskekongen ble så oppbrakt at han anklaget de tre admiraler for å ha ignorert deres ordrer om å tilintetgjøre den fiendtlige flåten. Han anklaget sine admiraler med ordene i et brev:

«Då de fick se fienden blev de rädda och flydde.»

Som følge ble admiralene inkludert Claes Fleming avskjediget under trussel av dødsstraff om de skulle lette ankrene før den nye admiralen kom til.

Litteratur[rediger | rediger kilde]