Martensitt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Martensitt sett i et mikroskop

Martensitt er en fase som kan oppstå i stål med utvalgte legeringselementer, passende varmebehandling og avkjøling.

Denne fasen er metastabil, det vil si at den ikke er forventet fra fasediagram, som kun viser termodynamisk stabile faser. Martensitt regnes som en svært sterk ståltype, og finnes i rustfrie varianter.

Grunnen til at martensitt har høyere flytspenning enn andre ståltyper er blant annet den faseendringen materialet gjennomgår under bråkjølingen som skaper store indre spenninger. All martensitt er derfor sprø.

Bainitt opptrer etter hurtig nedkjøling. Ved enda hurtigere nedkjøling får en martensitt. Nedkjølingen er så hurtig at atomer får liten tid til å flytte seg særlig langt inne i kornstrukturen. Martensitten er lysere i fargen enn bainitt. Bainitt trenger i motsetning til martensitt, ikke videre varmebehandling før det kan tas i bruk.

For å reduserer de indre spenningene blir stålet ofte spenningsglødet. Temperaturforskjellene i stålet skal være minst mulige, såvel under gløding som avkjøling. Brukes temperaturer i området 590–680°C, man kan regne med en spenningsreduksjon på ca. 85 %.[1] Spenningsglødingen gjør også marensitten mer duktil (seigt og strekkbart) og egnet til praktiske formål. Karbonet sammen med jern utfeller sementitt i finfordelt form i martensitten. Dette fører til en delvis utløsning av gitterspenningene slik at tvangstilstanden dempes, hardheten faller og duktiliteten øker (anløping),[2] samtidig er det bare en beskjeden reduksjon i styrke.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Almar-Næss, Almar. (2009, 15. februar). Spenningsgløding. I Store norske leksikon. Hentet 6. mai 2015 fra https://snl.no/spenningsgl%C3%B8ding.
  2. ^ Almar-Næss, Almar. (2009, 14. februar). Herding: metallurgi. I Store norske leksikon. Hentet 6. mai 2015 fra https://snl.no/herding%2Fmetallurgi.