Duktilitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En duktil svikt.

Duktilitet (latin: ductilis, som lar seg lede) eller formbarhet brukes spesielt om metallenes evne til å la seg forme ved plastisk bearbeiding, f.eks. ved smiing, valsing, trekking o.l. Som er mål for duktilitet benytter man som regel bruddforlengelse eller innsnøring bestemt ved strekkprøving. Duktilitet hos et metall avhenger av dets sammensetning, struktur og av termisk og mekanisk forhistorie. Normalt finner man størst duktilitet hos meget rene metaller.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «duktilitet – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 12. november 2015.