Marlen Haushofer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marlen Haushofer
FødtMarie Helene Frauendorfer
11. apr. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Molln
Død21. mars 1970[5][2][3][4]Rediger på Wikidata (49 år)
Wien[6][7]
BeskjeftigelseSkribent,[8] barnebokforfatter, manusforfatter, science fiction-forfatter[8]
Utdannet vedUniversitetet i Wien
Karl-Franzens-Universität Graz
NasjonalitetØsterrike
GravlagtTaborfriedhof
MorsmålTysk
SpråkTysk[9][10]
UtmerkelserÖsterreichischer Förderungspreis für Literatur (1953)
SjangerFeministisk science fiction[11][12]
Debuterte1952
Aktive år1952–
IMDbIMDb
Marlen Haushofer på Commons
Minnetavle på veggen i Berggasse 81 i Steyr, der Marlen Haushofer bodde fra 1952 til 1955.

Marlen Haushofer (født Marie Helene Frauendorfer; 11. april 1920 i Frauenstein i Østerrike, død 21. mars 1970 i Wien) var en østerriksk forfatter. Hun er mest kjent for romanen Die Wand (norsk: Veggen) fra 1963.[13]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

I oppveksten gikk Marie Helene Frauendorfer på katolsk kostskole i Linz, og etter endt skolegang studerte hun tysk litteratur i Wien og i Graz. Hun bosatte seg deretter i Steyr.

I 1941 giftet hun seg med tannlegen Manfred Haushofer. Ekteparet fikk to sønner, Christian og Manfred.[14] De skilte seg i 1950, men giftet seg på nytt i 1958.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Allerede i 1953 vant Marlen Haushofer sin første litterære pris. I 1955 debuterte hun som romanforfatter med boken Eine Handvoll Leben. I 1956 vant hun Theodor Körner-prisen. I 1958 ga hun ut kortromanen Wir töten Stella.

Romanen Die Wand, som anses som hennes hovedverk, ble fullført i 1963.[15] Hun håndskrev fire versjoner av denne romanen i perioden 1960–1963.[16] I et brev hun sendte en venn i 1961 beskrev hun sine problemer med å få strukturert romanen slik hun ville:

Jeg holder på med romanen min og det er veldig slitsomt fordi jeg aldri har mye tid til rådighet, og mest av alt fordi jeg må kunne stå ved det jeg selv skriver. Jeg må uopphørlig stille spørsmål ved om det jeg sier om dyr og planter faktisk stemmer. Man kan ikke være presis nok med slike ting. Jeg ville bli overlykkelig, virkelig dersom jeg bare kunne klare å skrive romanen slik at den blir halvparten så bra som det jeg ser for meg i hodet mitt.[16]

Et år senere skrev Haushofer dette i et nytt brev til den samme vennen:

Jeg er ekstremt flittig. Det første utkastet til romanen min er nå ferdig. Jeg har allerede blitt ferdig med ett hundre sider av min bearbeidede versjon. Alt i alt vil det bli 360 sider. Det tar virkelig på å skrive, og jeg lider av tilbakevendende hodepiner. Men jeg håper at jeg skal være ferdig innen begynnelsen av mai (jeg trenger minst fire uker til å maskinskrive manuset)... Og i tillegg må husholdningen skjøttes også. Alt det der er svært vanskelig for meg for jeg kan bare konsentrere meg om én ting av gangen, og når jeg må tvinge meg selv til å gjøre flere ting på en gang blir jeg veldig nervøs. Det føles som om jeg skriver rett ut i tynne luften.[16]

I 1966 ga hun ut den selvbiografiske barndomsskildringen Himmel, der nirgendwo endet. I 1968 mottok hun den østerrikske litteraturprisen Staatlicher Förderungspreis für Literatur, for sitt samlede bidrag til østerriksk litteratur samt for novellesamlingen Schreckliche Treue. Erzählungen.[17] Hennes siste roman, Die Mansarde, ble utgitt i 1969.[16]

Død og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Haushofers grav på kirkegården i Steyr

Marlen Haushofer døde i 1970 av benkreft. Forfatterskapet hennes har inspirert blant andre nobelprisvinneren Elfriede Jelinek, som tilegnet et av sine skuespill til henne.[18] Også den norske forfatteren Linn Ullmann har nevnt Haushofer som en av forfatterne hun er inspirert av.[19]

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1955: Eine Handvoll Leben
  • 1957: Die Tapetentür
  • 1958: Wir töten Stella (kortroman)
  • 1963: Die Wand
  • 1966: Himmel, der nirgendwo endet [20]
  • 1968: Schreckliche Treue (noveller)
  • 1969: Die Mansarde[21]

Haushofer på norsk[rediger | rediger kilde]

I 1992 var tre av Haushofers noveller med i Solum forlags antologi Østerrikske kvinner forteller. De tre novellene var Far reiser bort (originaltittel: Der Vater verreist), Forglemmegeikilden (originaltittel: Der Vergissmeinnichtquelle) og Morgenrøden (originaltittel: Das Morgenrot). Alle novellene i antologien var utvalgt og oversatt til norsk av Elsbeth Wessel.[22]

I 1994 ga Gyldendal Norsk Forlag ut romanen Die Wand på norsk. Den norske utgaven har tittelen Veggen, og er oversatt av Unn Bendeke.[23]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wahrscheinlich bin ich verrückt – en biografi av Daniela Strigl

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25636[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 17371[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118811134, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Handbuch der österreichischen Kinder- und Jugendbuchautorinnen, side(r) 452-456, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_deutschsprachiger_Science-Fiction-Autorinnen&oldid=187264839.
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12051947v; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12051947v.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 20024931, Wikidata Q16744133 
  11. ^ https://www.librarything.com/list/234/all/Favorite-Feminist-Science-Fiction.
  12. ^ https://www.wsj.com/articles/the-wall-book-review-dystopian-novel-suddenly-she-was-all-alone-11654264491.
  13. ^ Spice, Nicholas (18. desember 2014). «She shall be nameless». London Review of Books (engelsk). 36 (24). ISSN 0260-9592. 
  14. ^ Wassenberg, Charlotte (1998). «Autorendatenbank». Marlen Haushofer. SG Sint Ursula. Arkivert fra originalen 7. februar 2012. Besøkt 7. april 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 7. februar 2012. Besøkt 19. november 2021. 
  15. ^ Haushofer, Marlen (1990). The Wall. San Francisco, CA: Cleis Press. ISBN 1-57344-094-9. 
  16. ^ a b c d Cornick, Lisa (1992). «Identity in Women's Writings: The Proclivity of Solitude and Self – Marlen Haushofer's Austrian Utopia and Anna LaBastille's American Wilderness». Mount Olive Review: Images of Women in Literature. North Carolina. 6: 25–36. 
  17. ^ Gotschi, Beatrix (2010). «Marlen Haushofer Biografie». Marlen Haushofer. Verein Kultur Plus – EuroJournal. Besøkt 7. april 2013. 
  18. ^ Jelinek, Elfriede (2005), Princess Dramas – The Wall, arkivert fra originalen on 2013-08-11, https://web.archive.org/web/20130811132353/http://www.a-e-m-gmbh.com/wessely/fwand_lf.htm, besøkt 2013-04-10 
  19. ^ Finn Skårderud (19. november 2021). «Hun var 16 år. Motefotografen i Paris var over 40. Dette er historien Linn Ullmann har forsøkt å fortelle helt siden romandebuten.». www.aftenposten.no. Besøkt 19. november 2021. «For meg har det i skrivingen av denne romanen vært særlig kvinnelige kunstnerskap og forfatterskap jeg har beskjeftiget meg med. Ingeborg Bachmann, Marlen Haushofer, Anne Sexton, Ali Smith, Mary Ruefle, Anne Carson, Sharon Olds, Inger Christensen, Tove Jansson – å lese på den måten gir en følelse av fellesskap. Og få har skrevet bedre om depresjon enn norske Hans Herbjørnsrud. Så jeg leser ikke bare kvinner, altså. Den tyske forfatteren W.G. Sebald har betydd mye i skrivingen av «Jente, 1983». Hans tåkete landskaper og spøkelsesaktige beskrivelser av utenforskap vekker gjenklang i meg som stadig går meg vill.» 
  20. ^ Haushofer, Marlen (2013). Nowhere Ending Sky. Oversatt til engelsk av Amanda Prantera. Quartet Books. ISBN 0-7043-7313-0. Originaltittel: Himmel, der nirgendwo endet.
  21. ^ Haushofer, Marlen (2011). The Loft. Oversatt til engelsk av Amanda Prantera. Quartet Books. ISBN 0-7043-7207-X. Originaltittel: Die Mansarde.
  22. ^ Østerrikske kvinner forteller. Oslo: Solum. 1992. ISBN 82-560-0796-6. OCLC 1028294935. 
  23. ^ Haushofer, Marlen (1994). Veggen roman. Oslo. ISBN 82-05-22290-8. OCLC 75654102. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Marlen_Haushofer&oldid=23695166»