Markus (pave)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Markus
Marcus
Marcus (papa).jpg
Født ukjent
Antakelig i Roma
Død 7. oktober 336
 
Religion Den romersk-katolske kirke
Innsatt 18. januar 336
Forgjenger Sylvester (St. Sylvester I)
Etterfølger Julius I

Markus var pave fra 18. januar 336 til sin død 7. oktober 336. Ifølge Liber Pontificalis (Paveboken) ble han født i Roma som sønn av Priscus, men ingenting pålitelig er kjent om hans bakgrunn.[1] Den hellige Markus styrte Kirken i bare ni måneder. Under Markus' pontifikat ble den første kalenderen over kirkelige festdager påbegynt, Depositio episcoporum og Depositio martyrum; utgjør historisk verdifulle lister over årsdagene for romerske biskoper og martyrers død. Han ble gravlagt på St. Balbina-kirkegården ved Via Ardeatina. Pave Markus' minnedag, 7. oktober, sto i den romerske kalenderen fram til 1969.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Liber Pontificalis skriver at Markus var romer, og at hans fars navn var Priscus. Konstantin den stores brev, som sammenfatter en biskopskonferanse som var sammenkalt for å utrede striden mot donatismen, er rettet til pave Miltiades og en Markus. Denne Markus tilhører åpenbart presteskapet i Roma; enten er han prest eller en ledende diakon. Muligens er det samme Markus som denne pave.

Pave[rediger | rediger kilde]

Datoen Markus ble valgt til påve, den 18. januar 336, er kjent fra Catalogus Liberianus, og er historisk sikret, og så også hans dødsdato, den 7. oktober, som kommer fra Depositio episcoporum, hvis førsteutgave kom samme år som Markus døde, 336.

Angående Markus' innstilling eller handlinger i striden mot arianismen, som splittet kirken hardt i hans tid, finnes ingen historiske fakta. Et brev som han er påstått å ha skrevet til Athanasius er en senere forfalskning.

Liber Pontificalis tilskriver ham to forfatninger. Med den ene av dem skal han ha gitt biskopen av Ostia palliet og gitt ham i oppgave å konsekrere paven. Det er sikkert at biskopen av Ostia mot slutten av 300-tallet virkelig utførte den pavelige konsekrasjon, Augustin vitner uttrykkelig om dette. Det er ikke usannsynlig at det var Markus som innførte dette privilegium i form av lov, men det skulle i så fall innebære at biskopen av Ostia ikke hadde dette oppdrag før da. Hva gjelder opplysningen om palliet kan dette ikke bekreftes av samtidige kilder ettersom den tidligste kilde som behandler emnet kommer fra 400- og 500-tallene, og den eldste skriftlige kilde som angir at paven gir noen palliet er fra 500-tallet.

Liber Pontificalis anmerker følgende om Markus: Et constitutum de omni ecclesia ordinavit, men vi vet ikke hvilken forfatning det sikter til. Byggingen av to basilikaer tilskrives denne pave av Liber Pontificalis. En av dem ble bygd innenfor bymurene i området «juxta Pallacinis»; det er San Marco, som imidlertid fikk sin ytre fasade under yngre forandringer. Den nevnes på 400-tallet som en titulus, så den kan uten problemer henføres til Markus.

Den andre basilikaen ble bygd innenfor murene. Det var en gravkirke som paven reiste over Balbinas katakombe, mellom Via Appia og Via Ardeatina. Paven fikk land og liturgisk innredning av keiser Konstantin II til begge kirkene.

Markus ble først begravet i Balbinas katakomber. Hans grav nevnes uttrykkelig i itinerarier fra 600-tallet.

Etter at Martyrologium Hieronymianum innførte Markus i helgen]kalenderen har hans festdag blitt feiret den 7. oktober. En lovsang som Damasus I forfattet til Markus er bevart, skjønt noe forvrengt.

Hans relikvier er nå i kirken San Marco ved Piazza Venezia i Roma.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Biografi, Katolsk.no


Emblem of the Papacy SE.svg
Forgjenger:
Sylvester (St. Sylvester I)
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Julius I