Marine-Brigade von Loewenfeld
3. Marine-Brigade ble etablert av korvettenkapitän Wilfried von Loewenfeld i Kiel etter et mytteri blant soldatene og dette var det av de første frikorpsene som ble dannet i Tyskland etter første verdenskrig.
På oppfordring fra Gustav Noske den 3. februar 1919 stilte Loewenfeld frikorpset til disposisjon. I mars hadde brigaden en styrke på rundt 1 500 mann. Den ble senere organisert som en infanteriavdeling og i juni 1919 satt inn mot streik i Berlin. Under den polske oppstanden i Øvre Schlesien ble den satt inn i kampene og vinteren 1919/1920 kjempen korpset ved Breslau. Til tross for de harde kampene i Oberschlesien, beholdt korpset en bataljon i Kiel for å holde mulige trusler fra venstresiden i sjakk, dette ble gjort gjennom rullering av styrkene i kamp, slik at disse ble skiftet ut hver annen måned.
Under Kappkuppet i mars 1920 inntok korpset Breslau. Etter at kuppet feilet, trakk korpset seg ut. Korpset vble deretter satt inn i kampene mot de kommunistiske opprørerne i Ruhrområdet, i området rundt Bottrop, hvor det i dag er en minnestein for de som falt i kampene og den nærliggende gaten ble omdøpt til Loewenfeldstraße til ære for korpset.
Korpset ble oppløst i midten av mai 1920, etter mer enn to års kamp. Loewenfeld og en rekke andre av de sentrale ble gjenopptatt i Reichsmarine.
Noen kjente medlemmer[rediger | rediger kilde]
- Lothar von Arnauld de la Perière, senere viseadmiral
- Erich Bey, kontreadmiral
- Wilfried von Loewenfeld, leder av frikorpset
- Bernhard Rogge, kontreadmiral
- Albert Leo Schlageter