Marihand

Marihand (1926) er en kortroman av Ingeborg Refling Hagen, skrevet i en komprimert stil som tenderer mot lyrikk og med sterke innslag av ekspresjonisme. Boka handler om fattige, sårbare og vergeløse mennesker, gjerne med et rikt indre liv, som knuses i møte med en brutal virkelighet. Under det hele dirrer en sosial anklage. Samtidig bæres framstillingen av en visjon av mennesket og maktene som gjør den til noe mye mer enn en tendensroman.

Tema og innhold

Tittelen refererer til en viltvoksende orkide fra norsk flora som også nevnes i teksten. Den har en eiendommelig rot, med en død og en levende del som kan minne om to hender. Den levende delen er hvit og har i folketradisjonen vært assosiert med jomfru Maria, en skikkelse folk gjerne påkalte fordi man mente hun kunne lindre sorg og smerte, ikke minst mødres sorg. Planten i seg selv ble tillagt evne til å lege sorgtunge hjerter.

Tre kvinneskikkelser står sentralt i Refling Hagens bok; alle har navn som begynner på M, og to av navnene er varianter av Maria-navnet (Marja og Mariane). De tre kvinnenes skjebner vever seg sammen i romanstrukturen. I åpningssekvensen omkommer Marjas barn på julekvelden. Begivenheten slår an tonen for den videre handlingen og aktualiseres på smertelig vis da de tre kvinnene og et spedbarn går til grunne i sluttsekvensen.

Vigdis Ystad skriver at «Tematikken i Marihand kretser om menneskelige følelser i kontakt med store, allmenne livsmakter – både i form av overveldende, kanskje forbudte lidenskaper og som en altomfattende psykisk kjærlighet og morskjærlighet. Antikk og bibelsk mytologi bidrar rikt til det konkrete billedstoff i fremstillingen – det samme gjør den typisk ekspresjonistiske teknikk som består i å oppheve skillet mellom sinn og uttrykk – mellom konkret og abstrakt.» Med antikk mytologi, tenker Ystad især på sommefuglvisjonen i romanen, som igjen refererer til myten om Eros og Psyke og til den platonske erosfilosofi. Sommefuglen er som kjent et gammelt sjelssymbol. Erosfilosofien i ulike kombinasjoner med kristen kjærlighetstenkning er sterkt nærværende i Refling Hagens forfatteskap, som i diktet «Haugianer-Solveig» der det bl.a. heter at «det første steg på vår himmelveg / er kjærlighetslengsel på jord».

Musikk inspirert av Romanen

Eivind Grovens klaververk Marihand fra 1928 er inspirert av Refling Hagens verk. Klaververket ble senere lagt til grunn for hans klaverkonsert.