Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné

Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné
Født		Marie de Rabutin-Chantal 5. feb. 1626 Paris
Død		17. apr. 1696 (70 år) Grignan
Beskjeftigelse		Korrespondent, skribent, filosof
Ektefelle		Henri av Sévigné
Far		Celse-Bénigne de Rabutin
Mor		Marie de Coulanges
Barn		Françoise-Marguerite av Sévigné Charles av Sévigné
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Collegiate Church Saint-Sauveur of Grignan
Signatur
Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné på Commons

Forsiden av engelsk oversettelse (1745) av Mme de Sévignés brev.

Marie de Rabutin-Chantal, marquise de Sévigné (født 5. februar 1626 i Paris, død 17. april 1696 på slottet Grignan i Provence) var en berømt fransk brevskriver. De aller fleste av hennes brev var stilet til hennes datter, som hun brevvekslet med i nesten 30 år.

Hun er kjent for å ha skrevet 1120 brev, men hvor bare 15 prosent er kjent for ettertiden.

Liv og virke

Barndom og ungdom

Marie de Rabutin-Chantal var datter av Celse Bénigne de Rabutin, baron de Chantal, og Marie de Coulanges. Hun var det eneste av ekteparets tre barn som vokste opp. Hennes far var offiser av gammel men noe fattigdomsanslått burgindisk adelsslekt, og han døde i strid under beleiringen av La Rochelle i 1627. Moren kom fra en nyadelig bankiersfamilie; hun døde i 1633. Marie fikk deretter en høy utdannelse under beskyttelse først av sine morforeldre og sin morbror Christophe de Coulanges, abbé de Livry.

Ekteskap, enke

Hun ble i 1644 gift med marki Henri de Sévigné fra Bretagne. Henri var kronisk utro og en ødeland med penger, men Maries onkel hadde forutseende regunert det slik at det meste hennes formue ble holdt atskilt slik at mannen ikke kunne forsyne seg fra den. Den 4. februar 1651 ble Henri de Sévigné dødelig såret i en duel. med chevalier d'Albret etter en strid vedrørende hans elskerinne, Mme de Gondran, og døde to fager etter. Skjønt hun bare var 24 år gammel da hun ble enke, giftet aldri Mme de Sévigné seg igjen. Hun konsentrete seg om å oppdra og fremme sine barn.

Hun delte sin tid mellom ektemakens gods i Bretagne og Paris, der hun ofte besøkte Nicolas Fouquets salong. Hun var også en nær venn av La Rochefoucauld og Madame de La Fayette.

Hennes datter Françoise giftet seg i 1669 med François Adhémar de Monteil, greve de Grignan. Etter at svigersønnen var blitt guvernør i Provence og flyttet dit med hennes datter, begynte hun sin berømte brevveksling med datteren, som varte fra 1671 fram til hennes død. Hennes brev sirkulerte fra 1673 i kopier, noe hun var klar over.^{[trenger referanse]} Ved sønnens ekteskap i 1684 delte hun opp eiendommen mellom sine barn og beholdt bare en privat inntekt. Hun døde i 1696 i feber, muligens influensa eller lungebetennelse.

Hennes brev ble publisert i 1725 av hennes datterdatter Pauline de Simiane, som utgav ytterligere utgaver 1734-1737 og 1754.

Utgave

• Madame de Sévigné, Correspondance. Nouvelle édition […] par R. Duchêne (Paris 1972–1978)

Litteratur

• Edward Fitzgerald: Dictionary of Madame De Sevigne. 2009, ISBN 978-1-11-368354-0.
• Fritz Nies: Gattungspoetik und Publikumsstruktur. Zur Geschichte der Sévigné-Briefe. München 1972.
• Erich Köhler: Vorlesungen zur Geschichte der französischen Literatur. Klassik II, Kohlhammer, Stuttgart 1983.
• Gerlinde Kraus: Bedeutende Französinnen. Christine de Pizan, Émilie du Châtelet, Madame de Sévigné, Germaine de Staël, Olympe de Gouges, Madame Roland, George Sand, Simone de Beauvoir. Schröder, Mühlheim am Main / Norderstedt 2007, ISBN 978-3-9811251-0-8.
• Briefe, Madame de Sévigné (Herausgegeben und übersetzt von Theodora von der Mühll), 5. Auflage, Insel-TB 395, Frankfurt am Main 1996, ISBN 978-3-458-32095-1.
• Briefe des Fräulein Ninon de Lenclos an den Marquis de Sévigné. Nebst einer Lebensgeschichte der Briefschreiberin. Verlag von Friedrich Rothbarth, Leipzig 1908.

Eksterne lenker

• (en) Madame de Sévigné – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Mme de Sévigné sur le site de Roger Duchêne
• On-line resources