Madame de La Fayette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Madame de La Fayette
Madame de La Fayette.jpg
Marie-Madeleine Pioche de La Vergne, comtesse de La Fayette
Født 18. mars 1634
Paris
Død 26. mai 1693 (59 år)
Paris
Yrke Forfatter
Statsborger i Frankrike Frankrike
Språk Fransk
Periode 1600-tallet
Sjanger Historisk roman
Debut La princesse de Montpensier, 1662

Marie-Madeleine Pioche de La Vergne, comtesse de La Fayette (døpt 18. mars 1634 i Paris, død der 26. mai 1693), bedre kjent som Madame de La Fayette, var en fransk forfatter, og en forgangsperson innenfor utviklingen av den tidlige moderne roman.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Døpt Marie-Madeleine Pioche de La Vergne, ble hun født i Paris i rik familie fra lavadelen. Da hun var 16 år ble hun brudepike for dronning Anna av Østerrike og begynte samtidig å skaffe seg en litterær utdannelse fra den lærde Gilles Ménage, som underviste henne i italiensk og latin. Ménage fikk henne til å bli med i de fasjonable salongene til madame de Rambouillet og Madeleine de Scudéry. Hennes far, Marc Pioche de la Vergne, hadde død et år tidligere, og det samme året giftet hennes mor seg med Renaud de Sévigné, onkel av Madame de Sévigné, som kom til å bli en livslang intim venn.

I 1655 ble La Fayette giftet bort til en eldre greve. Hun slo seg ned i Paris der hun gjorde sin egen salong til et sentrum for en krets av den tidens mest framtredende kulturpersoner. I mange år var den franske forfatteren La Rochefoucauld elskeren hennes.

Tittelsiden til Princesse de Clèves, utgave fra 1678

I 1662 debuterte hun med den historiske romanen La princesse de Montpensier. I 1678 skrev hun La princesse de Clèves, som av litteraturkjennere blir betraktet som en av en første moderne romaner. Den utspiller seg i det franske hoff på midten av 1550-tallet på Henrik IIs tid, og er et psykologisk analyserende triangeldrama. Her skildres den store kjærlig mellom den konvensjonelt gifte prinsesse til en annen mann, som også elsker henne. Hun kunne og ville ikke komme hans kjærlighet i møte, fordi det ikke bekom seg ut av troskap til ektemannen. Så ble hun enke - da kunne hun ha giftet seg med den kjære men gjorde det ikke: Hun fryktet at hennes kjærlighet til ham ikke ville være i stand til å bli skuffet av en eventuell senere utroskap. Denne sjelefred ville hun ikke sette på spill. Den psykologisk dype og fra ende til annen svært spennende roman ble straks en stor suksess,og utløste heftige diskusjoner, fremfor alt om det gjorde en kvinne godt å betro seg til sin mann om en kjærlighetslengten etter en annen. Boken regnes fremdeles som noe av det ypperste i fransk litteratur, selv om en moderne leser ikke så lett vil komme til rette med den jansenistisk kompromissløse slutten.

Hun skrev også om minnene fra sin tid ved det franske hoffet, Mémoires de la Cour de France pour les années 1688 et 1689.

Ved dødsfallet av La Rochefoucauld i 1680 og hennes ektemann i 1683, førte til at La Fayette førte et mindre aktivt sosialt liv i hennes senere år. Tre verker ble utgitt posthumt:La Comtesse de Tende (1718), Histoire d'Henriette d'Angleterre (1720), og Memoires de la Cour de France (1731).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • La princesse de Montpensier (1662)
  • Zaïde (1671)
  • La princesse de Clèves (1678)

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jean Firges: Madame de La Fayette: "Die Prinzessin von Clèves." Exemplarische Reihe Literatur und Philosophie, 9. Sonnenberg, Annweiler 2001, ISBN 978-3-933264-16-9
  • Günter Berger: Madame de Lafayettes "Princesse de Clèves". Vom Skandalerfolg zum Klassiker des Romans. i Romanistische Zeitschrift für Literaturgeschichte - Cahiers d'histoire des littératures romanes, Hg. Henning Krauß. Carl Winter, Heidelberg 1989 [1]
  • Hans-Jörg Neuschäfer: Cervantes und die Tradition der Ehebruchsgeschichte. Zur Wandlung der Tugendauffassung bei Marguerite de Navarre, Cervantes und Mme de Lafayette. i: Beiträge zur romanischen Philologie, Sonderheft. 1967, S. 52 - 60 & S. 129 - 136
  • Lieselotte Steinbrügge: Marie-Madeleine de Lafayette, Edgar Allan Poe und der zirkulierende Brief. I Wechsel der Orte. Studien zum Wandel des literarischen Geschichtsbewusstseins. Festschrift für Anke Bennholdt-Thomsen, Hgg. Irmela von der Lühe & Anita Runge. Wallstein, Göttingen 1997, S. 231 - 241

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Essay auch online erwerbbar bei de Gruyter, Berlin

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]