Mariano Gómez
| Mariano Gómez | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | Mariano Gómez y Custodio 2. aug. 1799[1]  Manila[2] | ||
| Død | 17. feb. 1872[1] (72 år) Manila | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Utdannet ved | University of Santo Tomas Colegio de San Juan de Letran | ||
| Gravlagt | Rizal Park | ||
Mariano Gómez y Guard (født 2. august 1799 i Santa Cruz som nå er del av Manila på Filippinene, henrettet 15. februar 1872 i Manila) var en filippinsk-kinesisk katolsk prest som del av «Gomburza»-trioen ble urettmessig dømt for opprør av de spanske kolonimyndigheter og henrettet.
Han var også onkel av ilustradonasjonalisten og arbeiderlederen Dominador Gomez.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Mariano Gómez ble født som sønn av Francisco Gómez og Martina Custódia. Han var en tornatrás, det vil si av blendet innfødt filippinsk, kinesisk og spansk slektsbakgrunn.
Han studerte teologi, først ved Colegio de San Juan de Letran og senere ved Det pavelige og kongelige universitet Santo Tomás de Aquino i Manila.
Prest
[rediger | rediger kilde]Mariano Gomez var sogneprest i Bacoor i provinsen Cavite, og grunnlegger av avisen La Verdad (Sannheten) der han skildret den sørgelige forfatning Filippinene var i, og publiserte liberale artikler skrevet av en annen filippinsk katolsk prest, fader José Burgos. Mariano Gómez var ved siden av sine oppgaver som sjelesørger i byen Cavite dessuten aktiv som lærer i jordbruksfag og bomullsindustri. Gómez virket også for det harmoniske forhold innen presteskapet, og engasjerte seg for likerett for innfødte prester og mot embedsmisbruk fra de spanske presters side.
Da det fant sted et mytteri i Cavite den 20. januar 1872, ble kronens og kirkens lederskap raskt enige om at fader Mariano Gómez, José Burgos og Jacinto Zamora var involvert og skyldige i separatisme.
De tre prestene ble stilt for retten og utsatt for en rekke fabrikkerte påstander og falske vitneutsagn, og deres egne forsvarsadvokater forrådte dem. Den 5. februar 1872 ble de henrettet ved garottering på Bagumbayan-feltet (nå Luneta Park) i Manila.
Henrettelsen av de tre var en skjellsettende begivenhet for de nasjonalistiske strømninger i landet, blant annet fordi dr. Jose Rizal ble inspirert til å skrive sin annen nasjonalistiske roman, El Filibusterismo, der han enda klarere enn før inn for den nasjonale sak.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Mariano Gómez, SNAC Ark-ID w6df8h08, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.interaksyon.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Raquel A. G. Reyes (2008). Love, Passion and Patriotism: Sexuality and the Philippine propaganda movement, 1882-1892. NUS Press. s. 263.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Zaide, Gregorio F. (1984). Philippine History and Government. National Bookstore Printing Press.
- Ignacio, Josefina O. (1979). Biographies of Filipino Heroes. Merriam-Webster, Inc.