NOU 2024: 8, Likestillingens neste steg
NOU 2024: 8, Likestillingens neste steg, en norsk offentlig utredning (NOU) fra Mannsutvalget, som ble oppnevnt 26. august 2022 for å «utrede likestillingsutfordringer menn møter og som bidrar til utenforskap og er til hinder for et likestilt samfunn.»[1]
Utvalgets rapport ble overlevert 24. april 2024.[2]
Mannsutvalget ble ledet av Claus Moxnes Jervell.[3]
Mannsutvalget
[rediger | rediger kilde]Mannsutvalget har bestått av:
- Claus Jervell, faglig sekretær, Oslo (utvalgsleder)
- Jane-Victorius Gipling Bonsaksen, organisasjonsleder, Oslo
- Arne Børke, prosjekteringsleder, Stokke
- Åsta Lovise Håverstad Einstabland, seniorrådgiver, Kristiansand
- Julie Marie Borna Fossem, orlogskaptein, Bergen
- Brede Hangeland, spilleransvarlig, Stavanger
- Aili Keskitalo, politisk rådgiver, Kautokeino
- Idunn Tobiassen Mauseth, prosessoperatør, Hammerfest
- Aasmund Nordstoga, gårdbruker, Vinje
- Liza Reisel, forsker, Oslo
- Ola By Rise, direktør, Trondheim
- Are Saastad, daglig leder, Oslo
- Adam Schjølberg, komiker, Oslo
- Camilla Stoltenberg, konsernsjef, Oslo
- Sylo Taraku, forfatter, Drammen
- Wasim Zahid, lege, Lommedalen
- Nils-Erik Ulset, fagkonsulent, Tingvoll
Rapporten
[rediger | rediger kilde]I rapporten står det blant annet:
«Mannsutvalget er oppnevnt på bakgrunn av en erkjennelse av at gutter og menn ikke har vært godt nok inkludert og ivaretatt i utformingen av likestillingspolitikken og i den offentlige debatten. Mange gutter og menn opplever ikke at likestilling handler om dem, eller er til for dem. Mannsutvalget mener likestillingens neste steg bør være å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag. Mannsutvalgets utredning viser at gutter og menn møter likestillingsutfordringer på en rekke områder gjennom livsløpet. Kunnskapsgrunnlaget som likestillingspolitikken bygger på, må inkludere gutter og menns erfaringer og utfordringer. Det forutsetter at vi snakker om, forstår og utforsker likestilling på en slik måte at også gutter og menn vil delta i debatten med sine erfaringer.»[4]
«Mannsutvalget mener det overordnede målet for likestillingspolitikken bør være at alle har de samme mulighetene for samfunnsdeltagelse. Likestillingens neste steg må innebære å inkludere gutter og menns utfordringer i større grad enn i dag», står det i rapporten.[5]
For å bøte på dette, foreslår utvalget 35 tiltak:[6]
- Menn som omsorgspersoner:
- Endre foreldrepengeordningen og rettigheter i forbindelse med fødsel
- Styrke nybakte fedre og medmødres rolle og rettigheter
- Etablere trepartssamarbeid for bedre arbeid-familie-balanse i mannsdominerte bransjer.
- Utvide meglingsplikten ved samlivsbrudd og foreldrekonflikter til seks timer før det kan reises sak for domstolene.
- Styrke domstolenes mulighet til å idømme delt bosted.
- Legge kompetansen til å flytte barnet innen- lands til foreldreansvaret
- Innføre økonomiske ordninger som fremmer likestilling
- Utrede lovfestet rett til ulønnet permisjon for omsorgsarbeid for personer utenfor den nærmeste familien
- Utrede rettslig rammeverk for barn i familier med flere enn to omsorgspersoner
Utdanning og arbeidsliv:
- Innføre lekbasert læring i barnehagen
- Innføre fleksibel skolestart
- Innføre mer praktisk og variert skolehverdag
- Styrke alternative opplæringsløp i videregående opplæring
- Sikre rett til læreplass
- Endre poengberegningen på vitnemålet fra grunnskolen og videregående opplæring.
- Gjennomføre en nasjonal satsing for at flere unge skal velge og gjennomføre kjønnsutradisjonelle utdanningsprogram på yrkesfag
- Gjennomføre en nasjonal satsing for at flere menn skal velge og gjennomføre helse-, omsorgs, sosial- og pedagogiske fag i høyere utdanning
- Endre opptaksregler til høyere utdanning
- Økt innsats for psykososialt arbeidsmiljø, og mot trakassering og seksuell trakassering i arbeidslivet
Utsatthet og helse:
- Nedsette et mannshelseutvalg
- Utrede et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft
- Gjøre helsetjenester mer tilgjengelige for gutter og menn
- Gjennomføre en satsing på seksuell helse
- Øke helsepersonells kunnskap om menns helseutfordringer for å utnytte potensialet ved konsultasjon bedre
- Styrke innsatsen for å forhindre selvmord
- Styrke tilbudene i psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler
- Etablere flere møteplasser for gutter og menn
- Motvirke sosiale forskjeller i barn og unges fritidsaktiviteter
- Etablere et fritidsklubbtilbud i alle kommuner
- Gi bedre hjelp til ofre for ikke-familiær vold
- Styrke hjelpetilbudet til personer som utøver vold i nære relasjoner
Likestillingspolitikk for alle:
- Innføre kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.
- Innføre mer effektive virkemidler i likestillingspolitikken
- Revidere statistikksider og indikatorer for kjønnslikestilling
- Skaffe mer forskning og kunnskap om menns likestillingsutfordringer
Forslag om innføring av kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven
[rediger | rediger kilde]«Likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf slår fast at loven har til særlig hensikt å bedre kvinners og minoriteters stilling. Mannsutvalget mener det er et prinsipielt problem at ett kjønn er prioritert særskilt i lovens formålsbestemmelse», skriver utvalget, og legger til:
«Mannsutvalget mener at formålsbestemmelsen ikke stemmer med lovens faktiske formål. Det er historisk begrunnet at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Utvalget mener at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som gruppe som er mest utsatt for diskriminering og at denne presiseringen dermed har mistet eksistensgrunnlaget sitt.»[7]
Forslaget har vakt reaksjoner fra personer som ikke ønsker en kjønnsnøytral likestillingslov. Eva Stenbro, journalist, skribent, konserntillitsvalgt i Amedia og medlem av Assange-utvalget i Norsk PEN, skriver at å «foreslå å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral, slik mannsutvalget gjør, er å friskmelde en tilstand som overhodet ikke er i nærheten av å være i orden.»[8]
«Det vil være skadelig for likestillingsarbeidet. Utgangspunktet for loven blir da at det ikke er noen forskjell på menn og kvinners situasjon i samfunnet» har Julie Lødrup, førstesekretær i Landsorganisasjonen i Norge (LO), uttalt om forslaget.[9]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://mannsutvalget.no/mandat/. Besøkt 30. april 2024.
- ^ https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/. Besøkt 30. april 2024.
- ^ https://mannsutvalget.no/mandat/. Besøkt 30. april 2024.
- ^ regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/?ch=2=. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/?ch=5#kap11. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/?ch=5#kap11. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ regjeringen.no https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/?ch=5#kap11-5-1. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ «Nå taper begge kjønn». nettavisen.no. 25. april 2024. Besøkt 1. mai 2024.
- ^ «Mener kvinner må komme først». klassekampen.no. 27. april 2024. Besøkt 1. mai 2024.