Mangalitsasvin

Mangalitsasvin eller ullgris er en svinerase som er utbredt i sørøst-Europa, og er vanligst i Ungarn. Grisene har kruset hår som ser ut som ull, i ulike farger som hvit og rødbrun. Den har mørk overside og lys underside og bein, huda er mørk. Grisungene er ofte stripete, som villsvinunger. Purkene er drektige i ca. 140 dager, og det tar 2-3 måneder før grisungene klarer seg uten moren. Purkene har få patter, men føder kun 4-5 avkom. Purkene veier 230–250 kg og rånene 250–270 kg, rekorden er på nærmere 500 kg.

Rasen er dekket av hår og har ett tykt fettlag, noe som gjør at den kan gå ute året rundt. Grisene kan finne sin egen mat i skog og mark, og ungene trenger ikke noe ekstra varme. Hodet har middels lengde med en buet snute, ganske store ører orientert fremover.

Det er blitt krysset flere lokale svineraser fra Kroatia, Serbia og fra Ungarn, forløperen har aner tilbake til 1830-tallet, disse ble det utført målrettet avl på i Ungarn og Østerrike. Rasen fikk navnet Mangalica som kommer fra serbokroatisk mangala svinija, 'velfødd gris' eller mangulica, mangulac, 'småfeit'. Den ble oppført som egen rase i Ungarn i 1927.

Under andre verdenskrig var grisen svært utbredt, men etter hvert gikk tallet ned så i 1973 var det ikke mange igjen å da ble grisen vernet av ungarske styresmakter. Interessen har vokst gradvis og i 2000 var det registrert 1049 purker av rasen Mangalitsa i Ungarn. Også i andre land er interessen økende, i Norge, Danmark, Østerrike, Tyskland, Storbritannia, USA og andre land.

Grisen produserer mye fett og lite magert kjøtt, og bruker lang tid på å nå slaktevekt sammenlignet med moderne grisetyper, nærmere 12 måneder som er 2 måneder mer enn for de moderne rasene.

Kjøtt av Mangalitsasvin

Kjøttet blir regnet som meget godt på smak og er godt marmorert, er svært næringsrikt og inneholder en mindre del mettet fett og en større del umettet fett. Kjøttet benyttes blant annet mye til pølser.

Grisunger