Mandal saltverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mandal saltverk ble drevet i noen få år under Napoleonskrigene. Sommeren 1809 etablerte fire kjøpmenn i Mandal et saltverk øst for byen, på stedet som fremdeles kalles Saltverket. Den engelske blokaden fra høsten 1807 hadde ført til saltmangel og prisstigning. Et års tid senere var prisen på spansk salt 16 riksdaler per tønne, på innenlandsk salt 10-12 riksdaler. I kystdistriktene på Agder begynte mange å koke eget salt av sjøvann. Anlegget i Mandal besto av en hytte med to saltpanner der sjøvannet ble kokt, et pumpehus, flere renner og et bryggeanlegg. Saltverket sysselsatte fire arbeidere i kontinuerlige skift, dag som natt. I tillegg hadde man folk som drev vedhogst til den energikrevende kokeprosessen. 20-26 tønner salt ble produsert hver uke det første året. For å bedre kvaliteten på saltet, tilsatte man importert steinsalt fra England og fikk såkalt «fint salt». Denne metoden hadde lenge vært i bruk ved Vallø saltverk. Saltverket i Mandal ble nedlagt i 1815, etter at handelsforbindelsene med utlandet var blitt åpnet igjen.