Malta-Reisseck vannkraftverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det øverste reservoaret i kraftanlegget - Kölnbrein.

Malta-Reisseck vannkraftverk, også kjent som kraftverksgruppene Malta og Reisseck, er et system med åtte demninget, et hoved-vannkraftverk i Mölltal (Rottau vannkraftverk), fire mindre kraftverk og to ekstra pumpeanlegg, alt beliggende i delstaten Kärnten i det sørlige Østerrike. Nedre reservoar ligger ved elva Möll like før den munner ut i elva Drava (tysk: Drau) ovenfor byene Sachsenburg og Spittal. Øvre reservoarer ligger i elveløpet Malta, over byen Gmünd og like ved grensen til delstaten Salzburg i nord..

I Reisseck-massivet ligger fem avsides reservoarer i stor høyde. Bildet viser innsjøen Kleiner Muehldorfer See på 2 379 moh.

Hele anlegget utgjøres av to såkalte pumpekraftverk og et konvensjonelt kraftverk nederst, med en samlet installert vannkraftkapasitet på 1 029 – 1 297 MW, fordelt med en pumpekraft på inntil 406 MW og en turbinkraft på inntil 891 MW. Årsproduksjonen er om lag 1 219 GWh (1,22 TWh). Det er planlagt utbygging av ytterligere 430 MW effekt i et nytt pumpekraftverk Reisseck II i årene 201014, slik at total pumpeeffekt øker fra 406 til 855 MW og total produksjonseffekt øker til maksimalt 1 449 MW.

Produksjonen nytter smeltevann og er derfor svært sesongbasert med hovedproduksjon om sommeren. Vinterstid og om natten når det er lav etterspørsel, brukes pumpekraften til å pumpe vann opp i midtre og øvre reservoar.

Anleggenes tekniske data[rediger | rediger kilde]

Regnet ovenfra består hele anlegget av følgende reservoarer, pumpeverk og kraftverk, som utveksler vann via kanaler og tunneler i fjellet:

Elveløpet Malta
Malta Oberstufe:
  • Øvre reservoar: Demning: Kölnbrein (Speicher Kölnbrein), 1979. Høyde 200 m, lengde 626 m. Areal 2,55 km². Volum 200 mill. m³. H: 1 902 moh.[1]
  • Mellomreservoar: Demning: Galgenbichl (Vorspeicher Galgenbichl), 1978. Høyde 50 m, lengde 115 m. Volum 4,4 mill. m³. H: 1 704 moh.[2]
  • Kraftverk: Galgenbichl (Kraftstation Galgenbichl), 1978. 2 turbiner. Effekt 120 MW. Produksjon 76 GWh. H: 1 700 moh.
Elveløpet Gössbach
Malta Hauptstufe:
  • Demning: Gösskar (Ausgleichsspeicher Gösskar), 1979. Høyde 55 m, lengde 260 m. Volum 1,8 mill. m³. H: 1 704 moh.[3]
Fjellmassivet Reisseck
  • Demning: Hochalmsee. Høyde 25 m, lengde 237 m. Volum 4,1 mill. m³. H: 2 379 moh.[4]
  • Demning: Radlsee. Høyde 16 m, lengde 212 m. Volum 2,5 mill. m³. H: 2 399 moh.
  • Demning: Kleiner Mühldorfer See. Høyde 41 m, lengde 159 m. Volum 2,8 mill. m³. H: 2 379 moh.[5]
  • Demning: Grosser Mühldorfer See. Høyde 46 m, lengde 433 m. Volum 7,8 mill. m³. H: 2 365 moh.[6]
  • Pumpestasjon: Hattelberg
  • Planlagt kraftverk: Reisseck II, utbygging 2010-2014. 2 turbiner Effekt 430 MW.
  • Kraftverk: Kolbnitz, Reisseck I (Kraftstation Kolbnitz), 1958. 3 turbiner. Effekt 138 MW. Produksjon 298 GWh.
Elveløpet Niklaibach
  • Kraftverk: Niklai (Zwischenkraftverk Niklai), 1959. Effekt 1,6 MW. Produksjon 7 GWh.
Elveløpet Möll
Malta Hauptstufe:
  • Hovedkraftverk: Rottau (Kraftstation Rottau). 4 turbiner. Effekt 730 MW. Produksjon 715 GWh. H: 600 moh.
  • Nedre reservoar: Rottau (Ausgleichsbecken Rottau). Volum 0,5 mill. m³. H: 598 moh.
  • Demning: Rottau (Wehranlage Rottau), 1979. Høyde 14 m, lengde 30 m. H: 598 moh.
Malta Unterstufe:
  • Kraftwerk: Möllbrücke (Kraftstation Möllbrucke), 1924. 2 turbiner. Effekt 41 MW. Produksjon 122 GWh.


Sum Malta + Reisseck: Effekt 1 029 MW, maksimal produksjon 1 219 GWh.

Historie og betydning[rediger | rediger kilde]

Kolbnitz-kraftverkets tre turbiner.
Foto av Rottau kraftverk.

Oppdemmingen av Malta-vassdraget startet på 1930-tallet, og dagens anlegg ble forprosjektert allerede på 1950-tallet. Øvre reservoar Kölnbrein ble geologisk undersøkt fra 1957, og bygget ut i årene 197178. Ulike teknologiske og hydrologiske utfordringer førte derimot til at full oppfylling av reservoaret først kunne gjennomføres fra 1993.

Øvre reservoar har et maksimalt produksjonspotensial på 588 GWh, mens Rottau-kraftverket som er hovedverket i anlegget kan produsere inntil 715 GWh årlig, og Möllbrücke-verket i alt 120 GWh årlig.

Det er betydelig turisme knyttet til anlegget, med hoteller og luftige utsiktspunkt ved de større reservoarene, og tilbud om strikkhopping utfor Kölnbrein-demningen. Øvre reservoar har også vært utnyttet for høydetrening for roere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Altenworth[død lenke] - ATCOLD.
  2. ^ Altenworth Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - ATCOLD.
  3. ^ Altenworth Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - ATCOLD.
  4. ^ Altenworth Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - ATCOLD.
  5. ^ Altenworth[død lenke] - ATCOLD.
  6. ^ Altenworth Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. - ATCOLD.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]