Hopp til innhold

Maktutredningen (1972–1981)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Maktutredningen (ofte omtalt som «den første maktutredningen» eller «forrige maktutredningen») var et samfunnsvitenskaplig forskningsprogram som varte fra 1972 til 1982 ledet av en forskergruppe bestående av Håvard Alstadheim, Johan P. Olsen og med sosiologen Gudmund Hernes som leder.

Utredningen var særlig inspirert av nyere amerikansk sosiologi og spillteori, og var basert på Robert A. Dahls definisjon av makt «makt er evnen til å få andre til å gjøre noe de ellers ikke ville ha gjort». Utredningens publikasjoner fokuserte særlig på massemediers og interesseorganisasjoners økte makt, hvordan staten var spaltet i sektorer forhandlingsmotparter mer hadde felles enn motstridende interesser. Dette ble kalt teorien om «den segmenterte stat». Ifølge denne var politikkutformingen spaltet i forskjellige beslutningsarenaer (for eksempel «landbrukssegmentet») hvor beslutningstakerne hadde felles oppfatninger, bakgrunn og interesser, uavhengig av hvilken side av forhandlingsbordet de pleide å sitte på.

Forskningsporsjektet ble avsluttet med fremleggingen av en stortingsmelding under regjeringen Willoch i januar 1983.[1]

I Sverige ble det fra 1985 til 1990 organisert en tilsvarende undersøkelse.[2] En oppfølger foregikk fra 1998 til 2003 foregikk Makt- og demokratiutredningen ledet av Øyvind Østerud.

Forskningsprosjektet ble kritisert for (bevisst) ikke invitere gamle fag som historie og jus.

Bøker utgitt innen maktutredningen, eller i debatten etter

[rediger | rediger kilde]

I selve maktutredningen inngikk 14 bøker og to viktige NOU’er samt en del artikler.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ St.meld. nr. 44 (1982–83) Om maktutredningen, utgitt som bok Hvem skal ha makten?: Stortingsmeldingen om maktutredningen. Oslo: Universitetsforlaget. 1983. ISBN 8200064484. 
  2. ^ Demokrati och makt i Sverige (SOU 1990:44)
Autoritetsdata