Magnetresonanselastografi
Magnetresonanselastografi eller MR-elastografi, forkortet MRE etter engelsk magnetic resonance elastography, er en teknikk for å måle stivhet i biologisk vev. Det er en form for elastografi, altså basert på vevets elastiske egenskaper. MRE er et ikke-invasivt diagositsk verktøy som kan brukes istedenfor for eksempel biopsi til å kvantifisere endringer i stivhet i biologisk vev, for eksempel på grunn av fibrose.
Metoden har blitt mye brukt i kliniske sammenhenger for å diagnosisere leverfibrose, men forskere forsøker også å utvikle metoden for bruk for andre organer.[1]
Hovedprinsipper[rediger | rediger kilde]
MRE er i hovedsak basert på tre prinsipper: Generering av mekaniske bølger, et MR-signal for å fange opp relevante data, og inverteringsalgoritmer brukt for å konvertere dataene til relevante mekaniske parametere.[1]
Generering av mekaniske bølger kan enten gjøres ved at pasienten fysisk får enheten plassert på seg, eller gjennom luften. Enheten genererer deretter mekaniske bølger med forhåndsbestemt amplitude og frekvens. Dette fører til at vevet endrer posisjon. Typisk endrer det posisjon i den retningen singalet sendes inn i, slik at for å karakterisere vevet i alle tre retninger bør signalet gis både i x-,y- og z-retning. Posisjonsendring i størrelsesorden titalls mikrometer regnes som ideell størrelse.[1]
Elestografiet kan representeres ved todimensjonale tverrsnitt eller mer omfattende tredimensjonale representasjoner. 3D-bilder kan også genereres av mange tverrsnitt.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Armando Manduca, Philip V. Bayly, Richard L. Ehman, Arunark Kolipaka, Thomas J. Royston, Ingolf Sack, Ralph Sinkus og Bernard E. Van Beers (9. desember 2020). «MR elastography: Principles, guidelines, and terminology». Magnetic Resonance in Medicine. Wiley Online Library. 85 (5): 2377–2390. doi:10.1002/mrm.28627.