Magne Nyborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Magne Nyborg

Magne Johan Nyborg (født 2. oktober 1927, død 11. juni 1996) var en norsk forsker i kognitiv læringspsykologi ved Universitetet i Oslo fra midten av 1960-tallet og inn i 1990-tallet.[1] Nyborg gjennomførte en omfattende pedagogisk forskning i et tidsrom over tre tiår.[1] Han utviklet på grunnlag av forskningen en læringsteori og korresponderende lærings- og undervisningsmodeller. Han var opphavsmann for PSI-modellen, BU-modellen og GBS-modellen.[1]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nyborg startet sin forskerkarriere i 1964 og før det underviste han i 12 år i daværende folke- og framhaldsskole hvor han førte to klasser frem til avsluttende eksamen.[1] De observasjonene han da gjorde munnet ut i et ønske om å forstå hvorfor enkelte barn i normalskolen generelt lærte på en utilfredsstillende måte, dvs. på en lite meningsfull og lite overførbar måte, og derfor en lite motiverende måte og hvorfor disse barna glemte for raskt og ble for mye frustrert, osv.[1] Forskningen hans var i sterk grad motivert av dette ønsket. Nyborgs teoretiske- og empiriske forskning resulterte i flere modeller for pedagogiske tenkning, planlegging og praksis.[1]

Etter at Nyborg tok doktorgraden i 1971 var han forsker og lærer ved Universitetet i Oslo, de siste 10 årene som dosent og professor. Fra og med 1993 søkte han avskjed for å arbeide med forskningsformidling gjennom stiftelsen INAP – Institutt for Anvendt Pedagogikk.[trenger referanse]

Nyborg var gift med spesialpedagog Ragnhild Nyborg, som også var medforfatter av flere av hans siste publikasjoner.[1] Begge gikk bort i 1996.

Nyborgs modeller for undervisning og læring[rediger | rediger kilde]

PSI-modellen[rediger | rediger kilde]

Nyborgs PSI-modell.[1]

Nyborgs teoretiske modell av en lærende person, PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjons-modellen), er en tegnet fremstilling hvor Nyborg peker ut antatte forhold mellom psykologiske prosesser og strukturer i en lærende person, ofte i interaksjoner med andre personer.[1] Her vektlegges språkets betydning for læring og utvikling og den rollen som læreforutsetninger i form av grunnleggende begrepssystemer (GBS) kan ha for koding i persepsjonen, for korttidsminnebehandling av informasjon, for tenkning og problemløsning, for valg av handling etc.[1]

PSI-modellen gir en mulighet til å teoretisk forestille seg hva som kan antas å skje inne i en lærende person sett i forhold til ytre observerbare hendelser og blir et analyseredskap for ressonementer rundt hva som kan ha sviktet når læring hos barn og unge ikke finner sted i tilstrekkelig grad og hvilke pedagogiske tiltak som kan iverksettes for at de skal tilegne seg læreforutseninger og forbedre sin evne til å lære.[1]

BU-modellen[rediger | rediger kilde]

BU-modellen (Begreps-Undervisnings-modellen) kalles gjerne for BU-modellen eller BUM og er den sentrale undervisningsmodellen.[1] BU-modellen representerer pedagogiske- og psykologiske prinsipper og tenkemåter for hvordan en kan bidra til at barn og unge tilegner seg grunnleggende begreper og begrepssystemer til et språklig, bevisstgjort og overførbart nivå hvor disse komponentene kan fungere som langtidsminne bli viktige redskaper for koding, korttidsminnebearbeidinger, tenkning og læring, valg av handling etc.[1]

Prinsippene kan også benyttes i undervisning av barn og unge i begreper og begrepssystemer for hele fenomener og disse fenomeners deler samt hele hendelser og hendelsenes deler eller ledd.[1]

GBS-modellen[rediger | rediger kilde]

Grunnleggende BegrepsSystemer (GBS-modellen) er en ordnet presentasjon med ord for en rekke grunnleggende begrepssystemer med tilhørende begreper (farge, form, stilling, størrelse, retning, antall m. fl.) som det har vist seg viktig å lære barn og unge på en presis måte og som danner basis for videre læring og utvikling.[1] I alt regner en med fra om lag 18 til 26-27 begrepssystemer alt etter hvordan disse grupperes. Nyborg betegnet sin oversikt over grunnleggende begreper og begrepssystemer en målanalytisk modell.[1]

Andre modeller[rediger | rediger kilde]

Nyborgs modell for ferdighets-opplæring gir oversikt over faser og prosesser i ferdighets-læring.[1]

I tillegg omtaler også Nyborg det han betegner som en strategi for begrepsundervisning som er utnyttet i forskning så vel som i daglig opplæring i barnehager og skoler.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Nyborg, Magne og Ragnhild, 1996: Morsmålsopplæring. Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne og Ragnhild, 1995: Matematisk språk. Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne og Eva Brittmark, 1995: Hva bør 6-åringer få lære i skolen? Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne, 1994 : Pedagogikk. Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne, 1994 : BU-modellen, Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne (red.), 1994 : Økt frihet til å lære. Artikkelsamling. Inap-forlaget, Asker
  • Nyborg, Magne, 1993: Pedagogy. Nordisk Undervisningsforlag
  • Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: GBS – grunnleggende begrepssystemer. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
  • Nyborg, Magne og Ragnhild, 1990: Tidlig og fremtidsrettet matematikkundervisning.Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
  • Nyborg, Magne, 1989 : Barn og unge med generelle lære- og språkvansker, Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund.
  • Nyborg, Magne, 1989: Foreldre – som tilretteleggere av barns læring. Norsk Spesialpedagogisk forlag, Haugesund
  • Nyborg, Magne, Marie Seljebø, Leif Stemre m.fl., 1987: Rapport, del 3. Rapport om hvordan begrepsopplæring er gitt til seksåringer i ulike barnehager. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund
  • Nyborg, Magne (red), 1985: Endring av språklige læreforutsetninger. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.
  • Nyborg, Magne, 1985:Læringspsykologi. Norsk spesialpedagogisk forlag, Haugesund.

Referanser[rediger | rediger kilde]