Magne Lamvik
| Magne Lamvik | |||
|---|---|---|---|
.jpg) foto: Mentz Indergaard/NTNU | |||
| Født | 26. nov. 1930[1] (93 år)Tingvoll kommune[1] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, maskiningeniør | ||
| Embete | |||
| Akademisk grad | Dr.ing. | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
| Arbeidssted | NTNU | ||
Magne Lamvik (født 26.november 1930 på Tingvoll) er en norsk forsker. Han er utdannet maskiningeniør fra NTH. Fra 2000 er han professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Lamvik gikk etterhvert over fra maskinfag til fysikk.
Å være maskiningeniør er å agere som tekniker, men tenke som fysiker. Jeg lærte meg å tenke som en fysiker. Fysikken er klar og tydelig, teknikken må du oppleve praktisk for å ha et forhold til den.
Magne Lamvik[2]
Hans forskningsfelt er varmeteknisk prosessteknologi. Dette omfatter blant annet termodynamikk og varme- og massetransport i forbindelse med tørkeprosesser, for eksempel ved fremstilling av papir.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lamvik er utdannet sivilingeniør fra Maskinavdelingen ved Norges tekniske høgskole (NTH), som senere er integrert i NTNU. Han avla eksamen i 1956, etter en studietid der han blant annet hadde NTHs første professor, Adolf Watzinger, som foreleser.[2]
I 1957 ble han ansatt som forskningsassistent hos Dag G. Johnson, professor i dampteknikk ved NTH, en stilling han hadde til han ble høyskolestipendiat i 1959.[2] I 1962 fikk han graden lic.techn. Denne ga rett til graden dr.ing. i 1977.[3]
Etter stipendiatperioden arbeidet han en tid som leder for en avdeling ved Bergs Maskin AS i Trondheim og var deretter forsker ved Treteknisk Institutt, NTI i Oslo fra 1962 til 1964.[4]
Fra 1965 har han hatt ulike stillinger ved NTH (fra 1996 NTNU).
Han var laboratorieingeniør til 1977, deretter førsteamanuensis i perioden 1977–1983 og i 1984 ble han ansatt som dosent i teknisk varmelære.[5] Senere ble han professor i samme fag.
I 1989 ble Lamvik innvalgt som medlem av Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA).[6]
Han er omtalt som en «noteworthy physisist, researcher» (en fysiker verdt å merke seg, forsker) i Marquis Who's Who.[4]
Som pensjonist er han aktiv i Gløshaugen Akademiske Klubb, der nåværende og tidligere NTNU-forskere møtes for sosial kontakt og faglige foredrag.[3]
Han er gift med sivilingeniør og førstebibliotekar Aud G. Lamvik. Sammen har de tre barn.[4]
Forskning i utlandet[rediger | rediger kilde]
Lamvik har hatt flere forskningsopphold i utlandet, blant annet i Darmstadt, professor Watzingers fødeby. Han har også vært ved University of Minneapolis, USA, der han lærte datateknikk for å løse tekniske ligninger.[2] Han samarbeidet en tid med Dr Jiemin Zhou, en forsker fra Central South University of Technology Changsa, P.R. China som var gjesteprofessor ved NTNU. De publiserte noen artikler sammen, og Lamvik holdt noen forelesninger ved Zhous universitet i Kina. Han fikk tittelen gjesteprofessor der for perioden 1998–2003.
I 1962–1963 hadde han et forskningsopphold ved Svenska Träforskningsinstitutet (STFI).
Publikasjoner[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b prabook.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Mikkelsen, Solveig (16. desember 2020). «Han hadde NTHs første professor som foreleser». www.universitetsavisa.no (norsk). Besøkt 20. januar 2021.
- ^ a b Johnson, Hein (26. november 2020). «Magne Lamvik fyller 90 år». Adresseavisen: 49.
- ^ a b c «Magne Lamvik». prabook.com (engelsk). Besøkt 20. januar 2021.
- ^ N.N. (19. mai 1984). «Kultur- og vitenskapsdepartementet». Arbeiderbladet.
- ^ «Magne Lamvik». NTVA. Besøkt 20. januar 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Redaksjonen. «Magne Lamvik, physicist, researcher». Prabook. Besøkt 20. januar 2021. Presentasjon av Lamvik, med liste over utdannelse, stillinger og noe familieinformasjon