Mîm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Mîm var en dverg fra J.R.R. Tolkiens Midgard. Han var den siste av Lurvedvergene.

Mîm levde på Amon Rûdh i Beleriand med sine to sønner, Ibûn og Khîm. Der holdt han alle sine skatter skjult. I den tiden Túrin ferdedes sammen med de fredløse, ble Mîm og hans sønner sett mens de smuglet tunge sekker forbi de fredløse. Mens Mîm ble tatt til fange, ble det skutt piler på sønnene hans og Khîm ble drept.

I gjengjeld for å beholde livet, måtte Mîm lede de fredløse til sine hemmelige haller i Amon Rûdh. Der viser det seg at Khîm har blitt drept av en pil, og Túrin tilbyr sin tjeneste til Mîm. Pga. dette tolererer Mîm de fredløse, og begynner til og med å like Túrin.

Da Beleg Cúthalion kommer til Amon Rûdh, blir Mîm veldig sint: han hater alver, og særlig Sindaene. Uansett blir han nødt til å tolerere dem i sin hall. Etter at Amon Rûdh blir forrådt til Morgoth, klarer Mîm å komme seg unna, men Ibûn blir drept av orker. Til slutt kommer Mîm fram til Nargothrond etter at Túrin hadde drept dragen Glaurung, og så tok Mîm skatten for seg selv.

Húrin Thallion, som hadde sett al som skjedde med Túrin gjennom Morgoths øyne, kom over Mîm i Nargothrond, og drepte ham, og gir han en stor del av ansvaret for Túrins skjebne. De siste ordene Mîm sa var en forbannelse over skatten han hadde tatt. Húrins folk tok med seg denne skatten fra Nargothrond til Doriath, og der ble gullet med på å forårsake Doriaths fall og Thingols død.