Lutherske messer (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Lutherske messer (Lutherische Messen eller Kleine Messen) av Johann Sebastian Bach er betegnelsen på fire korte messer i F-dur, A-dur, g-moll og G-dur, BWV 233 – 236 som tonesetter den latinske messes kyrie og gloria.

I den katolske kirkemusikken kalles slike messer missa brevis eller bare missa, i den protestantiske også «luthersk messe». Til sammenligning består en fullstendig tonesetting av alle messedelene (missa tota) av fem deler: kyrie, gloria, credo, sanctus (inkludert hosanna og benedictus) og agnus dei.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Bachs missae var, i motsetning til den senere Messe i h-moll, trolig ment for bruk i liturgien. Sannsynlig ble de skrevet noen år etter en Missa beregnet på det katolske hoffet i Dresden (1732) som senere ble satsene «Kyrie» og «Gloria» i h-moll-messen, i dag dateres de lutherske messene til rundt 1738/39.[1] De kan være skrevet for kunstmesénen og forleggeren grev Franz Anton von Sporck eller oppført for ham i Böhmen.

I disse korte messene er kyriene ensatsige, tredelte korsatser, mens gloria-tekstene er delt i fem satser med åpnende og avsluttende korsatser og soloarier innimellom. Spilletiden tilsvarer en gjennomsnittlig kantate, noe som taler for at de hadde et praktisk formål i gudstjenesten.

I likhet med Messe i h-moll er Lutherske messer såkalte «parodier»;[2] de består nesten utelukkende av omarbeidinger av eksisterende kor og arier. De oppussede kantatene stammer overveiende fra Bachs tid i Leipzig. Fordi den opprinnelige tyske kantateteksten måtte erstattes med latinsk prosa var det nødvendig med endringer i sangpartiene.

Dette arbeidet kan ses på som uttrykk for at Bach mot slutten av livet bestrebet seg på å framstille verk som han så som spesielt verdifulle i en tidløs kontekst.

De enkelte messene[rediger | rediger kilde]

Messe F-dur BWV 233[rediger | rediger kilde]

Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor ¢ F-dur Tidlig versjon som BWV 233a
  2 Gloria in excelsis Kor 6/8 F-dur
  3 Domine Deus Bassarie 3/8 C-dur Muligens fra BWV Anh. 18[3]
  4 Qui tollis Sopranarie (Adagio) c g-moll Fra kantate BWV 102
  5 Quoniam tu solus Altarie (Vivace) 3/4 d-moll Fra kantate BWV 102
  6 Cum sancto Spiritu Kor (Presto) ¢ F-dur Fra kantate BWV 40

Messe A-dur BWV 234[rediger | rediger kilde]

Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor (vekslende) A-dur
  2 Gloria, gloria in excelsis Kor (vekslende) A-dur Fra kantate BWV 67 (som sats 4)
  3 Domine, Domine Deus Bassarie (Andante) c fiss-moll
  4 Qui tollis peccata Sopranarie (Adagio) 3/4 h-moll Fra kantate BWV 179, satz 5 (Sangstemme sterkt omarbeidet)
  5 Quoniam tu solus Altarie 6/8 D-dur Fra kantate BWV 79
  6 Cum sancto Spiritu Kor (Grave) c –
(Vivace) 12/8
A-dur Vivace-delen er fra kantate BWV 136 (åpningskor)

Messe g-moll BWV 235[rediger | rediger kilde]

Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor c g-moll Fra kantate BWV 102
  2 Gloria in excelsis Kor 3/4 g-moll Fra kantate BWV 72
  3 Gratias agimus Bassarie ¢ d-moll Fra kantate BWV 187
  4 Domine Fili unigenite Altarie 3/8 B-dur Fra kantate BWV 187
  5 Qui tollis peccata, peccata mundiQuoniam tu solus Tenorarie (Adagio) c –
(Un poco allegro) 3/8
Ess-dur Fra kantate BWV 187
  6 Cum sancto, sancto Spritu Kor c c-moll Fra kantate BWV 187

Messe G-dur BWV 236[rediger | rediger kilde]

Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor ¢ G-dur Fra kantate BWV 179
  2 Gloria in excelsis Kor (Vivace) ¢ G-dur Fra kantate BWV 79
  3 Gratias agimus Bassarie 3/4 D-dur Fra kantate BWV 138
  4 Domine Deus, agnus Dei Sopran/alt-duett ¢ a-moll Fra kantate BWV 79
  5 Quoniam Tu solus Tenorarie (Adagio) c e-moll Fra kantate BWV 179
  6 Cum sancto Spritu Kor c – 3/4 C-dur Fra kantate BWV 17

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christoph Wolff: Johann Sebastian Bach, 2. Auflage 2007. S. Fischer, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-596-16739-5
  2. ^ I barokk- og klassisistisk musikk betegner «parodi» gjenbruk av et musikalsk verk for å gjøre det egnet til andre formål eller klangforestillinger.
  3. ^ Wolfgang Schmieder, Thematisch-systematisches Verzeichnis der Werke Johann Sebastian Bachs, Wiesbaden 1969

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]