Hopp til innhold

Lutherske messer (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lutherske messer (Lutherische Messen eller Kleine Messen) av Johann Sebastian Bach er betegnelsen på fire korte messer i F-dur, A-dur, g-moll og G-dur, BWV 233 – 236 som tonesetter den latinske messes kyrie og gloria.

I den katolske kirkemusikken kalles slike messer missa brevis eller bare missa, i den protestantiske også «luthersk messe». Til sammenligning består en fullstendig tonesetting av alle messedelene (missa tota) av fem deler: kyrie, gloria, credo, sanctus (inkludert hosanna og benedictus) og agnus dei.

Beskrivelse

[rediger | rediger kilde]

Bachs missae var, i motsetning til den senere Messe i h-moll, trolig ment for bruk i liturgien. Sannsynlig ble de skrevet noen år etter en Missa beregnet på det katolske hoffet i Dresden (1732) som senere ble satsene «Kyrie» og «Gloria» i h-moll-messen, i dag dateres de lutherske messene til rundt 1738/39.[1] De kan være skrevet for kunstmesénen og forleggeren grev Franz Anton von Sporck eller oppført for ham i Böhmen.

I disse korte messene er kyriene ensatsige, tredelte korsatser, mens gloria-tekstene er delt i fem satser med åpnende og avsluttende korsatser og soloarier innimellom. Spilletiden tilsvarer en gjennomsnittlig kantate, noe som taler for at de hadde et praktisk formål i gudstjenesten.

I likhet med Messe i h-moll er Lutherske messer såkalte «parodier»;[2] de består nesten utelukkende av omarbeidinger av eksisterende kor og arier. De oppussede kantatene stammer overveiende fra Bachs tid i Leipzig. Fordi den opprinnelige tyske kantateteksten måtte erstattes med latinsk prosa var det nødvendig med endringer i sangpartiene.

Dette arbeidet kan ses på som uttrykk for at Bach mot slutten av livet bestrebet seg på å framstille verk som han så som spesielt verdifulle i en tidløs kontekst.

De enkelte messene

[rediger | rediger kilde]

Messe F-dur BWV 233

[rediger | rediger kilde]
Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor ¢ F-dur Tidlig versjon som BWV 233a
  2 Gloria in excelsis Kor 6/8 F-dur
  3 Domine Deus Bassarie 3/8 C-dur Muligens fra BWV Anh. 18[3]
  4 Qui tollis Sopranarie (Adagio) c g-moll Fra kantate BWV 102
  5 Quoniam tu solus Altarie (Vivace) 3/4 d-moll Fra kantate BWV 102
  6 Cum sancto Spiritu Kor (Presto) ¢ F-dur Fra kantate BWV 40

Messe A-dur BWV 234

[rediger | rediger kilde]
Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor (vekslende) A-dur
  2 Gloria, gloria in excelsis Kor (vekslende) A-dur Fra kantate BWV 67 (som sats 4)
  3 Domine, Domine Deus Bassarie (Andante) c fiss-moll
  4 Qui tollis peccata Sopranarie (Adagio) 3/4 h-moll Fra kantate BWV 179, satz 5 (Sangstemme sterkt omarbeidet)
  5 Quoniam tu solus Altarie 6/8 D-dur Fra kantate BWV 79
  6 Cum sancto Spiritu Kor (Grave) c –
(Vivace) 12/8
A-dur Vivace-delen er fra kantate BWV 136 (åpningskor)

Messe g-moll BWV 235

[rediger | rediger kilde]
Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor c g-moll Fra kantate BWV 102
  2 Gloria in excelsis Kor 3/4 g-moll Fra kantate BWV 72
  3 Gratias agimus Bassarie ¢ d-moll Fra kantate BWV 187
  4 Domine Fili unigenite Altarie 3/8 B-dur Fra kantate BWV 187
  5 Qui tollis peccata, peccata mundiQuoniam tu solus Tenorarie (Adagio) c –
(Un poco allegro) 3/8
Ess-dur Fra kantate BWV 187
  6 Cum sancto, sancto Spritu Kor c c-moll Fra kantate BWV 187

Messe G-dur BWV 236

[rediger | rediger kilde]
Sats Tittel Type Tempo, taktart Toneart Bemerkning
  1 Kyrie eleison – Christe, Christe eleison – Kyrie eleison Kor ¢ G-dur Fra kantate BWV 179
  2 Gloria in excelsis Kor (Vivace) ¢ G-dur Fra kantate BWV 79
  3 Gratias agimus Bassarie 3/4 D-dur Fra kantate BWV 138
  4 Domine Deus, agnus Dei Sopran/alt-duett ¢ a-moll Fra kantate BWV 79
  5 Quoniam Tu solus Tenorarie (Adagio) c e-moll Fra kantate BWV 179
  6 Cum sancto Spritu Kor c – 3/4 C-dur Fra kantate BWV 17

Referanser og fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Christoph Wolff: Johann Sebastian Bach, 2. Auflage 2007. S. Fischer, Frankfurt am Main, ISBN 978-3-596-16739-5
  2. ^ I barokk- og klassisistisk musikk betegner «parodi» gjenbruk av et musikalsk verk for å gjøre det egnet til andre formål eller klangforestillinger.
  3. ^ Wolfgang Schmieder, Thematisch-systematisches Verzeichnis der Werke Johann Sebastian Bachs, Wiesbaden 1969

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata