Luftskip fra Schütte-Lanz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Schütte-Lanz (SL) er navnet på en serie luftskip, over tyve som ble konstruert og bygget av fly- og luftskipfabrikkem Luftschiffbau Schütte-Lanz fra 1909 frem til det siste LS22 som ble levert i 1917.[1]. En prototype og fire luftskip for passasjerer var planlagt for bruk etter krigen, men ble aldri bygget. Schütte-Lanz var en sterk konkurrent til den er kjente Ferdinand von Zeppelin,[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Da Zeppelin LZ 4 be utsatt for havari ved Echterdingen i 1908 studerte professor Johann Schütte problemene ved luftskipenes konstruksjon. Han samarbeidet med sine studenter om å utvikle sitt eget, vitenskapelig utviklede luftskip med høy yteevne. I partnerskap med Dr. Karl Lanz, en industrialist og eier av en trevarebedrift startet de Schütte-Lanz Luftschiffbau den 22. april 1909. Luftskipene var vellykkede allerede fra starten, de hadde en rekke nye finesser.[2]

SL1[rediger | rediger kilde]

. Schütte-Lanz luftskip SL1 var det første av et tyvetalls som selskapet bygde. Byggearbeidene foregikk i en stor hangar i Rheinau nær Mannheim. Lluftskipet ble drevet av fire 125 h/k (93 kW) Daimler-Benz motorer, installert i to sidegondoler. Et spesielt sæmerke ved Schütte-Lanz skip var at rammen var bygget av en spesell finer som var (antakelig) vannbestandig og frostsikker. Motorene og den strømlinjede fasong gav luftskipet en fart på rekordstore 38.3 km/h. Fasongen SL1 lignet ikke på andre i tiden (Barnes Wallis fra Vickers og Buckminster Fullers). Det kunne bare måle seg mot MacMeechams luftskip konstruert og delvis bygget i de første årene av første verdenskrig. Det ble gjennomført 53 testflyvninger mellom okober 1911 og desember 1912, den lengste på over 16 timer. Luftskipet ble overlevert til den tyske hær i desember 1912 med ødeagt kort tid etter da det slet seg fra sin milertidige forankring under en storm.

Schütte Lanz SL2 bombing Warsaw in 1914.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Wentzler 2000, p.5
  2. ^ Griehl1990