Ludlowmassakren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludlowmassakren
Ruins of Ludlow restored.jpg
Ludlow etter massakren
Dato20. april 1914
StedLudlow, Las Animas County, Colorado
ResultatArbeideroppstanden ble slått ned
Stridende parter
Streikende gruvearbeidere
United Mine Workers
Colorado Fuel and Iron
Nasjonalgarden i Colorado
Kommandanter og ledere
Louis Tikas
John R. Lawson
Karl Linderfelt
John D. Rockefeller jr.
Tap
19-25 drepte4 drepte
Ludlowmassakren ligger i USA
Ludlowmassakren
Ludlow
Ludlowmassakren (USA)

Ludlowmassakren var en hendelse som fant sted 20. april 1914 i Ludlow i Colorado under en konflikt mellom streikende gruvearbeidere og gruveeierne. Massakren ble utført av innleide vakter og Nasjonalgarden i Colorado. Rundt 20 mennesker ble drept, blant dem kvinner og et titalls barn. Drapene kom som følge av kamper som varte hele dagen mellom militsfolk med maskingeværstillinger rundt teltleiren og leirens vakter, samt at militsfolkene etter hvert satte fyr på leiren. Den viktigste eieren av gruveselskapet, John D. Rockefeller jr. ble utsatt for sterk kritikk for hendelsen.

Flere personer på begge sider av konflikten ble drept i kamper før og etter massakren. Totalt krevde hele konflikten totalt mellom 69 og 199 liv, og streiken er blitt kalt den mest ødeleggende i USAs historie.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Fotografi av teltbyen (Ludlow Tent Colony) før massakren

Colorado hadde en viktig kullindustri på begynnelsen av 1900-tallet, og kullgruveselskapene hadde stor makt i forhold til myndighetene og arbeiderne. Mange selskap hadde egne, lukkede byer for arbeiderne, noe som ga dem kontroll og hindret fagorganisering. Personer som ble ansett som uroskapere og familiene deres kunne lett miste arbeidet og boligen og bli utestengt fra arbeidsmarkedet.[2]

I 1910-årene ble det innledet et forsøk på å fagorganisere kullgruvearbeiderne i den nasjonale fagforeningen United Mine Workers of America (UMWA). Det største selskapet som var involvert var Colorado Fuel & Iron Company (CF&I), som i hovedsak hadde tilhørt Rockefeller-familien siden 1902. Andre større selskap var Rocky Mountain Fuel Company (RMF) og Victor-American Fuel Company (VAF).

For å demme opp for fagorganiseringen gav CF&I arbeiderne bedre lønn, en maksimal arbeidsdag på 8 timer, opphevet det interne pengesystemet med kuponger og lovet å aldri mer tvinge arbeidere til å handle i selskapets butikker. Det leide også inn «agenter» eller vakter fra Baldwin-Felts Detective Agency, som allerede hadde hatt voldelige sammenstøt med streikende arbeider i andre delstater.

I 1913 la UMWA fram åtte krav til selskapet som gikk ut på bedre arbeidsforhold og lønn, frihet til å velge bosted, butikker og leger, at selskapene skulle følge arbeiderlovgivningen i Colorado nøye og slutte med egne vaktmenn, og at de skulle godkjenne fagforeningene. De største selskapene nektet å gå med på dette, og i september tok fagforeningen sine medlemmer ut i streik. Arbeiderne flyttet fra husene sine i de lukkede byene og slo seg ned i telt på et område som fagforeningen hadde leid. Teltplassene lå på strategiske steder ved inngangen til gruvecanyonene slik at de streikende kunne hindre nyinnleide streikebrytere å komme inn.[3] Det kom til voldelig sammenstøt mellom de streikende arbeiderne og streikebryterne, også med dødsfall som resultat. Baldwin–Felts-agentene patruljerte rundt teltbyene med et maskingevær montert på en panserbil. Tidvis skjøt de tilfeldig mot teltene, og såret og drepte innbyggere. De streikende grov ut kjellere for å beskytte seg og familiene sine.[4]

Massakren[rediger | rediger kilde]

Militsfolk ved den ødelagte leiren
Barnearbeide i amerikanske kullgruver i Wilkes-Barre i Pennsylvania, 1906
Gravferden etter massakren fant sted i Trinidad i Colorado

Om morgenen 20. april, dagen etter den ortodokse påskefeiringen, kom tre menn fra nasjonalgarden til kolonien og gav ordre om å slippe løs en mann de hevdet var fanget der. Lederen for teltleiren, Louis Tikas, dro for å møte en lokal militsleder i Ludlow, noen hundre meter unna. Mens møtet pågikk satte militsfolk opp et maskingevær på en høyde ved byen og langs jernbanelinjen. Tikas sprang da tilbake til teltbyen og de streikende tok opp stillinger nær militsstillingene. Etter kort tid ble det innledet en skuddveksling. Kampene varte hele dagen; om ettermiddagen ble militsfolkene avløst av gruvevakter.

Da et godstog stoppet mellom teltbyen og maskingeværene klarte flere familier å flykte til noen høyder øst for området, kalt Black Hills. I syvtiden stod leiren i flammer, ifølge de streikende ble dette antent av militsfolk eller vakter, som deretter begynte å plyndre leiren. Fire kvinner og elleve barn som gjemte seg i en kjeller under et telt ble fanget av flammene; to av kvinnene og alle barna omkom.[5] Louis Tikas og to andre menn som hadde blitt værende igjen i leiren ble tatt til fange og Tikas ble slått i hodet med en rifle av militskommandøren Karl Linderfelt. Han ble senere funnet skutt i ryggen sammen med de to andre fangene.[6]

I tillegg til dødsfallene blant de streikende døde også tre gruvevakter og en militsmann i kampene.

Følger[rediger | rediger kilde]

Ludlow-monumentet

Etter hendelsen i Ludlow gikk væpnede gruvearbeidere til angrep på et dusin gruver og utstyr i et 65 km langt område mellom Trinidad og Walsenburg. I løpet av ti dager etter massakren sloss de også mot nasjonalgarden.[7] Kampene tok først slutt da den amerikanske presidenten Woodrow Wilson sendte inn føderale styrker som avvæpnet begge sider.[8]

Nyheter om hendelsen gikk verden rundt, og ble et kamprop for UMWA, som kalte den «Ludlow-massakren».[5]

Kongressen i USA ba en komité i Representantenes hus, United States House Committee on Mines and Mining om å undersøke hendelsen.[9] Rapporten fra 1915 var viktig for å få vedtatt lover mot barnearbeid og innført en 8-timers arbeidsdag. John D. Rockefeller jr. engasjerte William Lyon Mackenzie King, en ekspert på arbeidslivsrelasjoner og senere statsminister i Canada, for å forbedre livet og representasjonen til arbeidere i forhold til sikkerhetsforholdene ved gruvene. En lokal fagforening ble dannet.

De streikende ved Ludlow fikk likevel ikke gjennomslag for sine krav. Den nasjonale fagforeningen ble ikke godkjent, og mange av de streikende ble erstattet av nye arbeidere. Over 400 streikende ble arrestert, og 332 av dem ble anklaget for drap. Bare en av dem, streikelederen John R. Lawson, ble dømt for drap i en dom som til slutt ble opphevet av Colorados høyesterett. 22 militsfolk fra nasjonalgarden, blant dem 10 offiserer, ble stilt for krigsrett. Alle ble frifunnet, bortsett fra løytnant Linderfelt. Han fikk en reprimande for å ha slått Louis Tikas.

Gruvedriften i Ludlow ble senere lagt ned, og byen er nå en spøkelsesby. Den ligger rundt 19 km nordvest for Trinidad. Fagforeningen kjøpte senere området for teltleiren og reiste et monument over de døde, Ludlow-monumentet, i 1917. Teltområdet ble foreslått som National Historic Landmark i USA den 16. januar 2009, og skrevet inn 28. juni samme år.[10] Moderne arkeologi har i hovedsak støttet de streikende arbeidernes versjon av hva som skjedde.[11]

Woody Guthrie skrev en sang kalt «Ludlow Massacre»[12] og en lignende sang om gruvearbeidere i Calumet i Michigan, «1913 Massacre».[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas G. Andrews: «deadliest strike in the history of the United States» (Andrews 2008, 1)
  2. ^ Foner 1990, s. 198
  3. ^ Lowry, Sam. «1914: The Ludlow massacre» (PDF). Besøkt 1. mai 2015. 
  4. ^ Anthony R. DeStefanis, «The Road to Ludlow: Breaking the 1913-14 Southern Colorado Coal Strike,» Journal of the Historical Society, 12 no. 2 (september 2012): 341-390.
  5. ^ a b Zinn, H. «The Ludlow Massacre», A People's History of the United States. ss. 346–349.
  6. ^ Andrews 2008, s. 272
  7. ^ http://www.du.edu/ludlow/cfhist3.html
  8. ^ Norwood 2002, s. 148
  9. ^ House Report
  10. ^ McPhee, Mike. «Mining Strike Site in Ludlow Gets Feds' Nod.» Denver Post. 28. juni 2009
  11. ^ R. Laurie Simmons, Thomas H. Simmons, Charles Haecker, and Erika Martin Siebert (Mai 2008) (pdf), National Historic Landmark Nomination: Ludlow Tent Colony Site, National Park Service, http://www.nps.gov/nhl/Fall08Nominations/ludlow%20final%20draft.pdf 
  12. ^ «Ludlow Massacre»
  13. ^ 1913massacre.com Arkivert 7. juli 2011 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Adams, G., The Age of Industrial Violence, 1910–1915: The Activities and Findings of the U.S. Commission on Industrial Relations. Columbia University Press, New York, 1966.
  • Alhadef, Tammy. «Last Survivor of Ludlow Massacre Dies at 94», Pueblo Chieftain. July 6, 2007.
  • Andrews, Thomas G., Killing for Coal: America's Deadliest Labor War (Harvard UP, 2008)
  • Andrews, Thomas Franklin. Killing for Coal: America's Deadliest Labor War. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-04691-9. 
  • Beshoar, Barron B., Out of the Depths: The Story of John R. Lawson, a Labor Leader. Colorado Historical Commission and Denver Trades and Labor Assembly, Denver, 1957.
  • Boughton, Major Edward J., Capt. William C. Danks, and Capt. Philip S. Van Cise, Ludlow: Being the Report of the Special Board of Officers Appointed by the Governor of Colorado to Investigate and Determine the Facts with Reference to the Armed Conflict Between the Colorado National Guard and Certain Persons Engaged in the Coal Mining Strike at Ludlow, Colo., April 20, 1914.
  • Chernow, R., Titan: The Life of John D. Rockefeller, Sr., Random House, New York, 1998.
  • Clyne, R., Coal People: Life in Southern Colorado’s Company Towns, 1890–1930. Colorado Historical Society, Denver, 1999.
  • Coal—The Kingdom Below, Trinidad Printing, Trinidad, Colorado, 1992
  • Cronin, W., G. Miles, and J. Gitlin, Becoming West: Toward a New Meaning for Western History, Under an Open Sky: Rethinking America’s Western Past, edited by W. Cronin, G. Miles, and J. Gitlin, W.W. Norton and Company, New York, 1992.
  • DeStefanis, Anthony, “Violence and the Colorado National Guard: Masculinity, Race, Class, and Identity in the 1913–1914 Southern Colorado Coal Strike” in Mining Women: Gender in the Development of a Global Industry, 1670 to the Present, Laurie Mercier and Jaclyn Gier, eds. (New York: Palgrave/Macmillian, 2010), 195–212
  • DeStefanis, Anthony, “The Road to Ludlow: Breaking the 1913-14 Southern Colorado Coal Strike,” Journal of the Historical Society, 12 no. 2 (September 2012): 341-390.*
  • Downing, Sybil, Fire in the Hole. University Press of Colorado, Niwot, Colorado, 1996.
  • Farrar, Frederick, Papers of the Colorado Attorney General, Western History/Genealogy Department, Denver Public Library, including Testimony by Capt. Philip S. Van Cise in the Transcript of the Court of Inquiry Ordered by Gov. Carlson in 1915.
  • Foner, Philip Sheldon (1980). History of the Labor Movement in the United States: The AFL in the Progressive Era, 1910–1915. New York, NY: International Publishers. ISBN 0-7178-0562-X. 
  • Foote, K., Shadowed Ground: America’s Landscapes of Violence and Tragedy. University of Texas Press, Austin, 1997.
  • Fox, M., United We Stand: The United Mine Workers of America, 1890–1990. International Union, United Mine Workers of America, Washington, 1990.
  • Gitelman, H., Legacy of the Ludlow Massacre: A Chapter in American Industrial Relations. University of Pennsylvania Press, Philadelphia, 1988.
  • Long, Priscilla, Where the Sun Never Shines: A History of America's Bloody Coal Industry. Paragon Books, New York, 1991.
  • Mahan, Bill, "The Ludlow Massacre: An Audio History. Water Tank Hill Productions, 1994.
  • Margolis, Eric, Western Coal Mining as a Way of Life: An Oral History of the Colorado Coal Miners to 1914. Journal of the West 24(3), 1985.
  • Martelle, Scott (2007). Blood passion: the Ludlow Massacre and class war in the American West. New Brunswick, NJ: Rutgers University Press. ISBN 0-8135-4062-3. 
  • McGovern, George S., and Leonard F. Guttridge, The Great Coalfield War. Houghton Mifflin Company, Boston, 1972.
  • McGovern, George S.; Guttridge, Leonard F. (1996). The great coalfield war. Niwot, CO: University Press of Colorado. ISBN 0-87081-381-1. 
  • McGuire, R. and P. Reckner, The Unromantic West: Labor, Capital, and Struggle. Paper presented at the annual meeting of the Society for Historical Archaeology, Salt Lake City, 1998.
  • Memorial Day at Ludlow, United Mine Workers Journal, June 6, 1918.
  • Nankivell, Major John H., History of the Military Organizations of the State of Colorado 1860–1935, Infantry U.S. Army (Senior Instructor, Colorado National Guard), obtained from the Colorado Historical Society, 1935.
  • «National Historic Landmarks Program (NHL)». Besøkt 22. april 2010. 
  • Norwood, Stephen H.; Strikebreaking & Intimidation: Mercenaries and Masculinity in Twentieth-Century America. University of North Carolina Press. 2002.
  • Papanikolas, Zeese, Buried Unsung: Louis Tikas and the Ludlow Massacre. University of Utah Press, Salt Lake City, 1982.
  • Roth, L., Company Towns in the Western United States, The Company Town: Architecture and Society in the Early Industrial Age, edited by John S. Garner. Oxford University Press, New York, 1992.
  • Saitta, D., R. McGuire, and P. Duke, Working and Striking in Southern Colorado, 1913–1914. Presented at the Society for Historical Archaeology annual meeting, Salt Lake City, 1999
  • Saitta, D., M. Walker, and P. Reckner, Battlefields of Class Conflict: Ludlow then and now, Journal of Conflict Archaeology 1, 2005.
  • Scamehorn, H. Lee, Mill & Mine: The CF&I in the Twentieth Century. University of Nebraska Press, Lincoln, 1992.
  • Seligman, E., Colorado’s Civil War and Its Lessons. Leslie’s Illustrated Weekly Newspaper, November 5, 1914.
  • Sinclair, Upton, King Coal. The MacMillan Company, New York, 1917.
  • Sunieseri, A., The Ludlow Massacre: A Study in the Mis-Employment of the National Guard. Salvadore Books, Waterloo, Iowa, 1972.
  • The Coal War. Colorado Associated University Press, Boulder, 1976.
  • The Crisis in Colorado. The Annalist, May 4, 1914.
  • Transcript of the Court Martial of Sgt. P.M. Cullen and Privates Mason and Pacheco, among others, Testimony of Lt. K.M. Linderfelt, Sgt. P. Cullen, and Ray W. Benedict, State of Colorado Archives.
  • Transcript from the Court Martial of Capt. Edwin F. Carson, Testimony of Sgt. Cullen, State of Colorado Archives.
  • The Denver Post: May 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 22, 24, 26, 28, and 30 and June 3, 1914
  • The Trinidad Free Press: April 24 and 29, 1914, and May 9, 1914
  • United Mine Workers of America, An Answer to 'The Report of the Commanding General to the Governor for the Use of the Congressional Committee on the Military Occupation of the Coal Strike Zone by the Colorado National Guard during 1913–1914,’ State of Colorado Archives
  • United States Commission on Industrial Relations (1915). Report on the Colorado Strike. Chicago: Barnard & Miller Print. Besøkt 8. juli 2007. 
  • United States Commission on Industrial Relations (1915). Final Report and Testimony Submitted to Congress by the Commission of Industrial Relations, The Colorado Miners' Strike (Vol VII & IX]). Government Printing Office. s. 6345–8948. 
  • United States Congress, House Committee on Mines and Mining (1914). Conditions in the Coal Mines of Colorado. Government Printing Office. Besøkt 8. juli 2007. 
  • United States Congress, House Committee on Mines and Mining (1915). Report on the Colorado Strike Investigation Made Under House Resolution 387. Government Printing Office. Besøkt 8. juli 2007. 
  • Vallejo, M. E., Recollections of the Colorado Coal Strike, 1913–1914, La Gente: Hispano History and Life in Colorado, edited by V. De Baca. Colorado Historical Society, Denver, 1998.
  • Walker, M., The Ludlow Massacre: Labor Struggle and Historical Memory in Southern Colorado. Paper presented at the North American Labor History Conference, Detroit, Michigan, 1999.
  • Yellen, S., American Labor Struggles. Harcourt, Brace and Company, New York, 1936.
  • Zinn, H., The Politics of History: With a New Introduction. University of Illinois Press, 1990.
  • Zinn, H., Dana Frank, and Robin D. G. Kelley, Three Strikes: The Fighting Spirit of Labor's Last Century ISBN 0-8070-5013-X

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]