Lucas Faydherbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lucas Faydherbe
Lucas Faydherbe.jpg
Født19. januar 1617[1][2][3][4]
Mechelen
Død31. desember 1697[2][3][5][4] (80 år)
Mechelen
Far Hendrik Faydherbe
Barn Rombout Faydherbe
Beskjeftigelse Billedhugger, arkitekt
Nasjonalitet Nederland

Lucas Faydherbe (født 19. januar 1617 i Mechelen, død 31. desember 1697) var en flamsk billedhugger og arkitekt. Blant datidens kunstnere i Mechelen, regnes han som en av de viktigste barokk-kunstnerne. Han hørte til Sint-Lucasgildet. Etternavnet staves på flere ulike måter som Fayd'herbe, Faid-herbe og Faijdherbe. Lucas' undertegnet selv med Faijdherbe, det vil si med ij istedenfor y.

Ved siden av Lucas var fire medlemmer av familien Faydherbe medlemmer av Mechelens Sint-Lucasgilde: Lucas' far Hendrik (1574–1629), Hendriks søster Maria (1587–1643) og deres yngre bror Antoon (-1653) og Lucas' stefar Maximiliaan Labbe (1590?-1675).

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av billedhuggeren, maleren og dikteren Hendrik Faydherbe (15741629), som også var formann for kammeret for retorikk De Peoene i Mechelen. 55 år gammel døde han, og etterlot seg den tolvårige sønnen. Lucas Faydherbe gikk etter dette i lære hos stefaren Maximiliaan Labbee og tyve år gammel reiste Faydherbe til Antwerpen, der han ble en av Peter Paul Rubens' lærlinger. Faydherbe ble hos Rubens frem til denne døde i 1640, totalt tre år.

Samme år som Rubens døde giftet Faydherbe seg med Maria Snyers, og slo seg ned som billedhugger i Mechelen. Takket være et anbefalingsbrev fra Rubens ble han fritatt for skatteplikten. Han utførte forskjellige større arbeider i Mechelen, blant annet høyalteret i St. Romboutskatedralen, gravminnet over erkebiskop Cruessen, kirken i Leliëndaal og basilikaen i Hanswijk.

Lucas Faydherbe og Maria Snyers fikk tolv barn. Blant disse var maleren Rombout (1649-'74) (som gikk i lære hos Jacob Jordaens) og billedhuggeren Jan Lucas (1654–1704). I sitt atelier hadde han to assistenter, Mattheus van Beveren og Jan Cosyns, og flere lærlinger, Jan-Frans Boeckstuyns, Jan van Delen, Frans Langhemans, Nicolas van der Veken og Rombout Verhulst.[6]

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Billedhuggerverk[rediger | rediger kilde]

  • Hagestatue av Herkules i sandsten, Rubenshuis, Antwerpen.
  • Pendantbyster av Herkules og Omphale i terrakotta, Stedelijk Museum Hof van Busleyden, Mechelen. Er tatt opp i en liste av flamsk kulturelt arvegods.[7]
  • Gravminne over erkebiskop André Cruesen (1660), marmor, St. Romboutskatedralen, Mechelen.
  • Jupiter kaster et lyn (1645–55), terrakotta, mål: 44,4x72,4x26,3 cm, Musées Royaux des Beaux-Arts, Brussel.

Arkitektur[rediger | rediger kilde]

  • Sint Jan Baptist ten Begijnhof i Brussel. Kirke. Byggeår: 1657-'76.
  • Onze Lieve Vrouw van Leliëndaal, Bruul 54-56 i Mechelen. Kirke for norbertinernonnene fra Hombeek. Byggeår: 1662-'67. Fredet etter kongelig dekret (K.B.) av 25. mars 1938.
  • «De Koornbloem», Sint-Katelijnestraat i Mechelen. Bolighus. Byggeår: 1684. Tilskrevet Faydherbe.
  • Onze Lieve Vrouw van Hanswijk i Mechelen. Kirke. Byggeår: 1663-'78.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ RKDartists, http://explore.rkd.nl/en/explore/artists/116926, Lucas Faydherbe, 116926
  2. ^ a b Structurae, 9. okt. 2017, Lucas Faydherbe, 1010259
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, 9. okt. 2017, Lukas Fay d'Herbe, B00062270
  4. ^ a b Biografisch Portaal, http://www.biografischportaal.nl/persoon/51967940, Luc Faydherbe, 51967940
  5. ^ KulturNav, 9. okt. 2017, Lucas Faidherbe, 74946cdf-03b3-41e2-a00e-c7dcb49698bf
  6. ^ http://www.artnet.com/library/02/0276/T027696.asp Sammenfatning av hans biografi på Artnet (engelsk)
  7. ^ Ministeriell bestemmelse av 18. mars 2005 (B.S. 26-04-2005) Arkivert 11. november 2006 hos Wayback Machine. (nederlandsk)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lucas Faydherbe 1617-1697. Mechels beeldhouwer & architect, utgave ved utstillingen Faydherbe '97 (Mechelen, 13 sept.-16 nov. 1997), Openbaar Kunstbezit in Vlaanderen, 1997. Koordinasjon og redaksjon: Heidi De Nijn, Hans Vlieghe, Hans Devisscher.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]