Louis de Beaufront

Louis de Beaufront
Født		Louis Eugène Albert Chevreux 3. okt. 1855 Paris
Død		8. jan. 1935 (79 år) Thézy-Glimont
Beskjeftigelse		Lingvist, esperantist, idist, esperantolog
Nasjonalitet		Det andre franske keiserdømme Den tredje franske republikk Frankrike
Gravlagt		Marestmontiers
Medlem av		Språkkomiteen for Esperanto Espéranto-France
Signatur
Louis de Beaufront på Commons

Louis de Beaufront (født 3. oktober 1855, død 8. januar 1935) var den første franske esperantisten. Seinere forlot han esperanto til fordel for ido.

De Beaufront framstilte seg som adelig, men etter hans død blei det avslørt at det ikke stemte, og hans virkelige navn var Louis Chevreux.^{[trenger referanse]}

De Beaufront oppdaget esperanto in 1888 og grunnla i 1889 den første franske esperanto-organisasjonen, Société Pour la Propagation de l'Espéranto (SPPE). I 1900 skreiv han en kommentar om esperantos grammatikk: Commentaire sur la grammaire Espéranto.

Han var en dyktig organisator og propagandist, som klarte å skaffe innpass for esperanto i ledende kretser i Paris.^{[trenger referanse]} Dette fikk avgjørende betydning for esperantos gjennombrudd i Frankrike og Vest-Europa.^{[trenger referanse]}

Det var først etter esperantos gjennombrudd i samband med Verdensutstillinga i Paris i 1900 at esperanto gikk fra å være et ukjent kunstspråk med noen få hundre tilhengere til å komme på moten og spre seg til hele verden. Det største enkeltansvaret for dette hadde de Beaufront.^{[trenger referanse]}

I 1908 tok han på seg ansvaret for å være forfatteren av esperanto-reformen ido. Det har seinere vist seg at heller ikke denne historia om de Beaufront stemte.^{[trenger referanse]} I ettertid er det avslørt at de Beaufront dekka idos virkelige opphavsmann, Louis Couturat.^{[trenger referanse]}

Etter dette brøyt han med esperanto, og blei resten av livet en ledende propagandist for ido. I 1925 ga han ut ido-grammatikken Kompleta Gramatiko Detaloza.

Konflikten mellom esperantos ledende franske representant de Beaufront og språkets oppfinner Zamenhof, minner påfallende om en tilsvarende konflikt i volapük-bevegelsen 20 år før:^{[trenger referanse]}

Mellom volapüks skaper, Johann Martin Schleyer, og Auguste Kerckhoffs, som var volapüks ledende franske representant.

Både Kerckhoffs og de Beaufront blei av helt avgjørende betydning for sine språks fremgang ved at de klarte å få til gjennombrudd i verdens intellektuelle hovedstad, Paris.^{[trenger referanse]} Begge kom også til å bryte med språkenes skapere da de, med støtte av franske og andre vestlige intellektuelle, krevde språkreformer. Dette utløste kriser både i bevegelsene for volapük og esperanto.^{[trenger referanse]}

Se også

• Delegasjonen for antakelse av et internasjonalt hjelpespråk
• Naturalistisk planspråk
• Nylatinsk planspråk