Louis Gerhard De Geer

Louis Gerhard De Geer
Født	18. juli 1818; Finspång i Sverige
Død	24. september 1896 (78 år); Skåne i Sverige
Beskjeftigelse	Politiker, jurist, universitetslærer
Utdannet ved	Uppsala universitet (1836–)
Far	Gerhard de Geer
Mor	Freiin Henriette Charlotte Lagerstråle
Barn	Louis De Geer; Gerard De Geer
Parti	Skånska Partiet (1873–1875); Skånska Partiet (1883–1885); Centern (1885–1887)
Nasjonalitet	Sverige
Medlem av	6 oppføringer Kungliga Vetenskapsakademien (1862–); Svenska Akademien (1862–); Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund (1882–) (æresmedlem); Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien (1859–) (æresmedlem); Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg (1863–) (æresmedlem); Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (1883–) (æresmedlem)
Utmerkelser	6 oppføringer Serafimerordenen (1860); Æresdoktor ved Lunds Universitet (1868); Æresdoktor ved Uppsala universitet (1893); En af rikets herrar (1858); Storkorskommandør av Nordstjerneordenen (1858); Storkors av St. Olavs Orden (1864)
	Sveriges statsminister
	1876–1880
Forgjenger	Ingen
Etterfølger	Arvid Posse
	Louis Gerhard De Geer på Commons

Louis Gerard De Geer (født 18. juli 1818 på Finspång slott i Östergötlands län, Sverige, død 24. september 1896 på Hanaskogs slott i Skåne)^[6] var en svensk friherre, liberal politiker og embetsmann.^[7] Han var riksdagsmann 1853–1888, justitiestatsminister 1858–1870 og 1875–1876, justitieminister 1876–1879 samt Sveriges første statsminister 1876–1880. De Geer regnes som skaperen av riksdagsordningen som for en stor del gjaldt i Sverige fra slutten av 1800-tallet og frem til grunnlovsreformene på begynnelsen av 1970-tallet.

Hedersbetegnelse[rediger | rediger kilde]

Etter De Geers avgang som statsminister i 1880 stemte riksdagen igjennom at han skulle få hele statsministerlønnen (18 500 kroner) i pensjon, med begrunnelsen "För De Geers förtjänster om det allmänna".^[7]

De Geer fikk en stor mengde hedersbetegnelser. I 1859 ble han æresmedlem i Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien, i 1862 ble han medlem av Svenska akademien (på stol 17 etter Anders Magnus Strinnholm) og av Kungliga Vetenskapsakademien samt i 1863 æresmedlem i Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg, i 1882 æresmedlem av Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund og i 1883 av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala. 5. mai 1860 mottok han Serafimerordenen.^[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som De Geer af Finspång i Stockholm, Louis G, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMnQ, side(r) 75, bind 1, besøkt 28. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenskt biografiskt lexikon, «Louis G De Geer», Svensk biografisk leksikon-ID 17356^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ church death record, «Kviinge kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/LLA/13222/F I/2 (1895-1937), bildid: 00135555_00006, sida 3», side(r) 3, Nationell Arkiv Databas SE/LLA/13222/F I/2, «10,Sept,24,1,-,Louis De Geer, Friherre f.d. justitie..statsminister, en af de arton i Sv. Alademin m.m. Hanaskog...Lunginflammation»^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Svenska Akademin ledamotsregister de-geer-louis, besøkt 15. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Therm^enius. «Louis G De Geer» (svensk). Riksarkivet. Besøkt 15. desember 2016.
^ ^a ^b De Geer, 8. Louis Gerhard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)
^ «Fick Sveriges finaste orden - Serafimerorden» (svensk). expressen.se. 11. februar 2004. Besøkt 15. desember 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Louis De Geer (1818-1896) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Louis De Geer (1818-1896) – sitater
De Geer om politiske partier
Hela selvbiografien Minnen (1892)
De Geer, Louis i Herman Hofberg, Svenskt biografiskt handlexikon (2. utgave, 1906)

Forgjenger: Claës Günther	Sveriges justitiestatsminister (1858–1870)	Etterfølger: Axel Adlercreutz
Forgjenger: Anders Magnus Strinnholm	Svenska Akademien, Stol nr 17 (1862–1896)	Etterfølger: Pehr Ehrenheim
Forgjenger: Ludvig Theodor Almqvist	President för Svea hovrätt (1870–1880)	Etterfølger: Karl Johan Berg
Forgjenger: Edvard Carleson	Sveriges justitiestatsminister (1875–1876)	Etterfølger: Seg selv Sveriges statsminister Sveriges justitieminister
Forgjenger: Seg selv Sveriges justitiestatsminister	Sveriges statsminister (1876–1880)	Etterfølger: Arvid Posse
Forgjenger: Seg selv Sveriges justitiestatsminister	Sveriges justitieminister (1876–1879)	Etterfølger: Ludvig Teodor Almqvist
Forgjenger: Første innehaver av embetet	Generaldirektör för Fångvårdsstyrelsen (februar 1855–mai 1855)	Etterfølger: Gustaf Fridolf Almquist

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[hash-c886a052c6bee581dee3d1a7b4ed526d79484c2a-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ Tvåkammar-riksdagen 1867–1970, oppført som De Geer af Finspång i Stockholm, Louis G, verkets språk svensk, Svenskt porträttarkiv sj9PGLAlnmUAAAAAABfMnQ, side(r) 75, bind 1, besøkt 28. mars 2022^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-64185a079d1c29e0855d73aa8b2f2b54898ba75a-2] Svenskt biografiskt lexikon, «Louis G De Geer», Svensk biografisk leksikon-ID 17356^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-3] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-d4ef7ae142874ea6457c4fe31b77547aef506d77-4] urch death record, «Kviinge kyrkoarkiv, Död- och begravningsböcker, SE/LLA/13222/F I/2 (1895-1937), bildid: 00135555_00006, sida 3», side(r) 3, Nationell Arkiv Databas SE/LLA/13222/F I/2, «10,Sept,24,1,-,Louis De Geer, Friherre f.d. justitie..statsminister, en af de arton i Sv. Alademin m.m. Hanaskog...Lunginflammation»^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-bbe88f82d8fc3f82425596dc0862b8ebde4259c7-5] Svenska Akademin ledamotsregister de-geer-louis, besøkt 15. juli 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[SBL-6] Therm^enius. «Louis G De Geer» (svensk). Riksarkivet. Besøkt 15. desember 2016.

[NF-7] De Geer, 8. Louis Gerhard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)

[expressen-8] «Fick Sveriges finaste orden - Serafimerorden» (svensk). expressen.se. 11. februar 2004. Besøkt 15. desember 2016.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]