Los Glaciares nasjonalpark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Los Glaciares nasjonalpark

Los Glaciares nasjonalpark er en nasjonalpark som ligger i Santa Cruz-provinsen i det argentinske Patagonia. Parken ble grunnlagt i 1937 og har per 1. januar 2010 et samlet areal på 4459 km². I 1981 ble parken erklært som en del av UNESCOs liste over verdensarven.

Nasjonalparken ble opprettett i 1937 og er den nest største nasjonalparken i Argentina. Navnet på parken refererer til det gigantiske isdekket som ligger i Andesfjellene og som inneholder 47 store isbreer, hvorav bare 13 renner i retning Atlanterhavet. Denne isbreen er den største isbreen som ligger utenfor Antarktis og Grønland.

Av Los Glaciares nasjonalpark er om lag 30 % helt dekt av isbreer og kan deles inn i to deler der hver av delene er korrespondert med den ene av de to langstrakte store innsjøene som delvis omslutter parken. Argentinosjøen, som er 1466 km² stor og den største i Argentina, ligger ganske langt sør i parken, mens Viedmasjøen, som er på rundt 1100 km², ligger i nord. Begge disse vannene fôrer Santa Cruz-elven som renner ned til Puerto Santa Cruz i Atlanterhavet. Mellom de to halvdelene ligger det en sone som heter Zona Centro og er stengt for turister.

Los Glaciares er en stor attraksjon for mange internasjonale turister og hadde et årlig budsjett på én million dollar i 1994. Startpunktet for de fleste fotturer er i landsbyen El Calafate ved bredden av Argentinosjøen, der parkens administrasjon har sitt hovedkvarter.

Koordinater: 50°0′0″S 73°14′58″V