Longyearbreen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Longyearbreen
Longyearbreen sett fra Longyearbyen
Geografi
OmrådeNordenskiöld Land, Svalbard
Dimensjoner
Areal1 km²
Lengde4,5 km
ToppunktTeltberget, 1 025 moh
BunnpunktLongyeardalen, ca. 300 moh
Beliggenhet
Longyearbreen ligger i Svalbard
Longyearbreen
Longyearbreen
Longyearbreen (Svalbard)

Longyearbreen er en isbreSpitsbergen, Svalbard, sørvest for Longyearbyen. Den er en ca. 4,5 km lang bre som starter fra Teltberget (1 025 moh) og går derfra mot nordøst mellom Lars Hiertafjellet (876 moh) og Nordenskiöldfjellet (1 053 moh) i vest, og inn øverst i Longyeardalen, sør for Adventfjorden i Nordenskiöld Land. Den ses lett fra Longyearbyen, og har skuffet foran seg store morener som ligger ved foten av fjellet Sarkofagen, ved Nye Gruve 1 og Gruve 4.

Breen ligger vest for Larsbreen, og er oppkalt etter Longyearbyen.[1]

Det er vasket ut en stor mengde stein med fossiler av løvtrær fra kritt-tiden foran breen, og disse kan finnes langs Longyearelva nedover dalen.

Vinterstid legges det de fleste år til rette for at man kan gå ned og inn i breen, gjennom smeltekanaler som dannes av rennende vann i løpet av sommeren. Om vinteren brukes også Longyearbreen som ferdselsåre, og er raskeste vei til blant annet Van Mijenfjorden og Barentsburg om man ferdes til fots, på ski, med hundespann eller på snøskuter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Longyearbreen Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 9. mars 2013