Vis kilden til Lodalen (Oslo)

{{Infoboks strøk}}
[[Fil:Lodalsbruene,_Oslo.jpg|thumb|300px|Trafikkmaskinen med [[Lodalsbruene]] strekker seg mellom [[Vålerenga]] i nord og [[Ekebergskrenten]] i sør. Her møtes E6 og Ring 2. Lodalsbruene definerer skillet mellom [[Kværner (strøk)|Kværner]] med [[Kværnerbyen]] i øst og [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]] i vest.]]
'''Lodalen''' eller '''Loelvdalen''' er et dalsøkk midt i [[bydel Gamle Oslo]]. Dalen ligger mellom [[Vålerenga]] i nord, [[Ekeberg]] i sør, [[Svartdalen]] i øst og [[Middelalderbyen Oslo]] i vest. Fram til 1922 snodde [[Alnaelva]] seg gjennom dalbunnen. I dag framstår Lodalen først og fremst som et [[samferdsel]]sområde. Lodalen er delt mellom to [[strøk]]: Øst for Lodalsbruene hører til strøket [[Kværner (strøk)|Kværner]]. Her er [[Kværnerbyen]] under utvikling i det som blir/ble kalt [[Kværnerdumpa]]. Lodalen vest for Lodalsbruene ligger innenfor strøket [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]], og preges av ulike former for transportarealer.

{{innhold venstre}}
{{sitat|Lodalen er i de siste år vurdert av NSB som et potensielt fremtidig byutviklingsområde, på bakgrunn av omlegginger i driften av vognparken på sikt ... Byutviklingspotenisalet er stort, men området er ikke egnet for boligformål med mindre drastiske tiltak gjennomføres for å hindre forurenset luft å sige ned fra Groruddalen og fra Lodalsbruene og åpningene på Vålerenga- og Ekebergtunnelen. Bruk av grønt som tiltak for å rense luft må vurderes sterkt i dette området, uansett fremtidig arealbruk|Miljøbyen Gamle Oslo, 2000<ref>'Miljøby. Bærekraftig byutvikling og bedre levekår i Gamle Oslo. Strategier og tiltak'', 2000</ref>}}
{{clear}}

==Navnet==
''Lodalen'' blir brukt på fire ulike måter: 
* som navn på hele elvedalen fra [[Alnsjøen]] til [[Oslofjorden]] (se [[Alnadalen]]),
* som navn på dalstrøket fra [[Bryn]] til [[St. Halvards gate]], (dalen mellom Bryn og [[Kværnerfossene]] kalles da gjerne [[Øvre Lodalen]]),  
* som navn på dalsøkket mellom Kværnerfallene og St. Halvards gate, jamfør denne artikkelen,
* som navn på samferdselsområdet fra og med Lodalsbruene og ned til St. Halvards gate.

En rimelig forklaring på forstavelsen «Lo-» er slette, elveslette (jamfør. etterstavelsen «-lo» i Oslo). Lodalen betyr følgelig slette-/elveslettedalen. Når man ser på Alnadalen vest for Kværnerfallene/Enebakkveien, er det en relativt vid dalbunn sammenlignet med Svartdalen – den trange skjæringa lenger øst. Fram til 1922 utfoldet Alnaelva seg i store meandersvinger gjennom Lodalen. Det alternative navnet på Alna: «Loelva», dukker opp i kildene fra 1613.

==Nærmere definering av området==
[[Hovedbanen]] og [[Gjøvikbanen]] kan sies å utgjøre Lodalens nordgrense mot Vålerenga. Mot sør utgjør [[Konows gate (Oslo)|Konows gate]] grensa mot [[Ekebergskrenten]]. Før [[Kværnerfossene]] ble lagt i avløp i 1948 utgjorde Kværnerfallene et selvsagt skille mot Svartdalen i øst, i dag definerer [[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] østgrensa. I vest går Lodalen inn i  [[Middelalderbyen Oslo|Oslo middelalderby]] i området ved [[Dyvekes vei (Oslo)|Dyvekes bru]] (oppført 1939).

[[Mantena|Mantena AS]] har en av sine vedlikeholdsverksteder i bunnen av Lodalen vest for Kværner. Området består av et større sporområde, en fjellstall, vognvaskemaskin og tre vedlikeholdsbygg.

== Nyere samferdselshistorie  ==
[[Fil:Vognhall i Lodalen, Oslo.jpg|miniatyr|Vognhall i Lodalen]]
Hovedbanen, Norges første toglinje, ble åpnet i 1854. Den var lagt langsetter Lodalens nordskråning.

Langs hovedbanen kom Nordbanen i 1900 og i den forbindelse ble [[Kværner gård|Kværner]]s gamle gårdshus revet. Ved Etterstad krysser Nordbanen hovedbanen og svinger nordover. I 1902 ble Nordbanen forlenget til Gjøvik, derav navnet Gjøvikbanen.

I 1922 ble Lodalen tørrlagt for å gi plass til [[Norges Statsbaner|NSB]]s storstilte jernbaneutbygging etter [[første verdenskrig]]. [[Oslo Sporveier]]s første busslinje, linje nr. 18, ble oppretta i 1927 og gikk mellom Loelvdalen og [[Alexander Kiellands plass (Oslo)|Alexander Kiellands plass]].

Langsmed sørskråninga ble veiløpet Dyvekes bru, Dyvekes vei, Konows gate oppgradert til gjennomfartsåre på 60-tallet for bil- og busstrafikk mellom det sentrale Oslo og Oslo-områder lenger sydøst.

En omfattende [[trafikkmaskin]] som blant annet inkluderer [[Ekebergtunnelen]], [[Vålerengatunnelen]] og [[Lodalsbruene]] med {{riksvei|E6}} (tidligere Rv190) ble åpnet i 1995. Denne veien, som løper mellom [[Sørenga]] og Alnakrysset, binder sammen E18 og E6. Veien er ikke skiltet med riksveiskilt.

Fra 1998 da [[Gardermobanen]] sto ferdig, har også flytogene til [[Oslo lufthavn (Gardermoen)|Oslo lufthavn]] gått langs Lodalens nordskråning.

Fra 2006 / 2007 ble Dyvekes vei utvidet med et «midlertidig kollektivfelt» i vestgående retning for å takle lokalbussenes framkommelighet. Følgen er at stadig flere regionbusslinjer, flybusser, ekspressbusser og buss for tog er løftet fra tunnelen og ut i lokalveien mellom Lodalen og Ekebergskrenten.

== Luft- og støyforurensning ==
I tillegg til områdets omfattende gjennomgangstrafikk blir eksosutslipp fra tunnelene sluppet ut i Lodalen ved [[Kværnerdumpa|Kværner]]. Tunnelene med utos i Lodalen ble ikke anlagt med annet renseanlegg enn vifter som blåser tunnellufta ut i dalen. Forøvrig tilkommer forurensning fra [[Groruddalen]] som suges nedover langsetter Ekebergs nordvendte [[forkastning]]. De dårlige spredningsforholdene grunnet [[Ekebergskrenten]] i sør, Vålerengahøyden i nord og stadig mer høyhusbebyggelse i vest gjør mulighetene for luftutskifting stadig mindre. Bil-, buss- og togtrafikk inklusive Gardermobanen innebærer også betydelig støyplager for områdets beboere et godt stykke oppover Ekeberg og Vålerenga.

==Gammel historie==
Østlandsområdets tidligste kjente industrivirksomhet var et møllebruk tilknyttet Kværnerfallene: Volin Mølle, under [[Volin gård]]. Møllebruket nevnes i et gavebrev til [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] fra hertug Håkon, regjerende hertug over blant annet Oslo fra 1284 til 1299, og kronet til kong [[Håkon V Magnusson]] i [[Hallvardskatedralen]] i Oslo 1. november 1299,

En av Norges første [[oppgangssag]]er ble anlagt på 1500-tallet i tilknytning til Kværnerfallene.

I sørskråninga av Lodalen lå fra vest mot øst gårdene [[Ahnefeltløkka]], [[Bakerenga]] og [[Rustadløkka]]. Bakerenga ble utparsellert fra 1860-tallet, de to andre gårdene noe seinere. Det nye boligområdet [[Baglerbyen]] ligger på Bakerengas gamle gårdsmarker.

== Industrihistorie fra 1853 ==
Kværnerfossene, Alnas største fossefall, var utgangspunkt for etablering av [[Kværner Brug]] i [[Kværnerdumpa]] øst i Lodalen. Kværner Brug som ble grunnlagt i 1853 var lenge under stadig utvidelse. Industriviksomheten øst i Lodalen ble nedlagt etter flere omkamper i 1999.

== Kværnerbyen fra 2006 ==
I 2006 satte [[OBOS]], gjennom selskapet Lodalen Utvikling DA, i gang utbyggingen av Kværnerbyen på Kværner Brugs gamle tomt. Kværnerbyen var i utgangspunktet planlagt ferdigstilt til rundt 2020. Det ser imidlertid ut til at utbyggingen kan ta lengre tid.

== Referanser og fotnoter ==
<references/>

==Litteratur==
* Haugland, T.; Ludvigsen, H.C. 1999. ''Forslag til forbedring av grønnstrukturen i Lodalen, Gamle Oslo – Skjøtsel av eksisterende vegetasjon, suppleringsplanting og nyplanting.'' (Veileder: P.A. Pedersen)

== Se også ==
* [[Kværnerdumpa]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Kværner (strøk)]]
[[Kategori:Daler i Oslo]]