Llanidloes
| Llanidloes | |||
|---|---|---|---|
 Gate i Llanidloes. | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  Wales | ||
| Hovedområde: | Powys | ||
| Bevart grevskap: | Powys | ||
| Status | By (town) | ||
| Ligger ved | Severn | ||
| Postnummer | SY18 | ||
| Befolkning | 2 798 innbyggere i 2021.[1] | ||
 Llanidloes 52°26′56″N 3°32′25″V | |||
Llanidloes er en by og et samfunn langs veiene A470 og B4518 i Powys i Wales. Elven Severn har sitt utspring rett ved byen. Den innenfor de historiske grevskapsgrensene til Montgomeryshire. Llanidloes hadde 2 798 innbyggere i 2021.[1]. Det er den tredje største bosetningen i Montgomeryshire, etter Newtown og Welshpool. Rundt 15 % kan snakke walisisk.[2]
Byen hadde en markedshall fra 1600 og en sognekirke fra 1400-tallet med tretak er bevart i byen. Det er også et museum. Llanidloes var åsted for en av chartistbevegelsens store demonstrasjoner i 1839.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Llanidloes har fått navnet sitt fra den keltiske helgenen Idloes (Llan-Idloes = Sankt Idloes sogn) fra begynnelsen av 600-tallet. Han har også gitt navn til sognekirken. Byen var da en del av cantref (middelaldersk landinndeling) Arwystli. I 1280 mottok Llanidloes et charter fra kongen (gitt til Owen de la Pole) for å holde marked og nøt godt av byplanlegging og defensive jordvoller i tiden under Edvard I av England. Dagens gateplan følger rutenettet fra 1200-tallet.
Arkeologen Bryan O'Neil sporet jordvoller fra samløpet mellom Severn og Clywedog og langs Brook Street i nord, forbi High Street i øst og langs Mount Street i sør; med Severn som den vestlige grensen.[3] Han antydet at festningen med borggården lå rett sør i området rundt Mount Street. Den nøyaktige plasseringen av festningen og jordvollen må imidlertid bekreftes av ytterligere arkeologiske bevis. Byen blomstret og fikk status som borough i 1344.[4] Oppgangen etter Glyndŵr-opprøret var langsom, men det var 59 skattebetalere i 1545.[5]
De påfølgende århundrene så veksten i produksjon i veving og flanell. Dette var i hovedsak en hjemmeindustri, og de lokale produktene ble sendt til markedet i Shrewsbury i England. Mot slutten av 1700-tallet var Llanidloes den største produsenten i Montgomeryshire, men etter rundt 1810, med introduksjonen av industrielle fabrikker, som samlet alle prosessene under ett tak, tok Newtown i Powys gradvis over Llanidloes som hovedsenter. Noen av de treetasjes husene med mursteinsfasader fra denne perioden ville ha huset veverloft i øverste etasje.[6]
Samuel Lewis’ Topographical Dictionary fra 1833 bemerket at det fantes førti kardemaskiner, atten tovingmøller og trettifem tusen spindler... noe som ga betydelig sysselsetting i Llanidloes. Den nye teknologien var imidlertid langt fra lønnsom, og fabrikksystemet førte til økende uro, noe som kulminerte i chartistbevegelsens opptøyene i 1839. Newtown, som var koblet til Montgomeryshire-kanalen i 1819, ble snart sentrum for flanellindustrien i Wales med åpningen av flanellbørsen i 1832. Llanidloes fulgte etter i 1838 da tidligere offentlige rom i Great Oak Street ble bygget av et lokalt konsortium som en flanellbørs; men dette varte bare noen få år, selv om Llanidloes-flanell ble ansett som bedre kvalitet. Noen eiere, spesielt Thomas Jones, som eide Cambrian og Spring Mills, slet med å promotere flanellindustrien i Llanidloes.[7]
Utvinning av bly ble den mest lønnsomme industrien fra 1865, da rike forekomster ble oppdaget ved gruvene i Van nordvest for Llanidloes. I 1876 var gruvene blant de mest produktive i verden, og sysselsatte over 500 arbeidere. Byens jernstøperi, etablert i 1851, var også viktig. Denne andre velstandsfasen gjenspeiles godt i bybildet, særlig i spredningen av fine kapeller, bygget i løpet av 1870-årene. Kommersiell suksess gjenspeiles av de mange fine butikkfasadene som har overlevd fra senere del av 1800-tallet; men igjen satte nedgangen inn: trykking og garving fikk større betydning, men den siste av gruvene stengte i 1921.[8]
Lite har endret seg siden den gang, bortsett fra byggingen av hus, herunder også en hageforstad og en ny skole. Byggingen av omkjøringsveien i 1991, langs sporet til den tidligere jernbanen, har i stor grad beskyttet byen mot trafikkens herjinger i form av støy og forurensning. Llanidloes har attraktive hovedgater med trær, opprinnelig plantet i 1901, selv om mange av trærne har blitt erstattet.[9]
Chartistenes opprør
[rediger | rediger kilde]Llanidloes var beryktet som et sentrum for industriell uro under chartistbevegelsens opprøret i 1839, en kampanje for demokratiske rettigheter framkalt av kollapsen av den lokale tekstilindustrien. Under urolighetene ble tre lokale personer arrestert og holdt på Trewythen-hotellet i Great Oak Street inntil demonstrantene tvang dem løslatt. Byen ble kontrollert av demonstrantene inntil en avdeling av kavaleriet South Shropshire Yeomanry ankom 14. mai 1839 og gjenopprettet regjeringens myndighet.[10]
Kultur
[rediger | rediger kilde]Byen ble kjent for en årlig gatefesten Llanidloes Fancy Dress som var en av de største gatefestene i Wales.[11] Arrangementet startet i 1969, og fant sted den første fredagen i juli.[11][12] I 2004 deltok rundt 5000 mennesker i festivalen.[11] Arrangementet i 2005 ble midlertidig avlyst på grunn av kostnadene ved sikkerhetstiltak, men en lokal bystyrerepresentant sørget for finansiering til opplæring av forvaltere og offentlige toaletter.[13] Etter bekymringer knyttet til kostnader og offentlig sikkerhet ble festivalen avlyst i 2012.[14]
Llanidloes har et rykte som en svært «særegen» by, kjent for sin liberale, motkulturelle atmosfære. Llanidloes er kjent som et populært hjem for aldrende hippier.[15]
I 2014 ble den rangert som et av de mest attraktive postnummerområdene å bo i Wales.[16] Den ble kåret til et av de beste stedene å bo i Wales i 2017.[17]
Hovedkvarteret til The Quilt Association ligger på Minerva Arts Centre; her holder de workshops og en årlig utstilling av quilter (lapp- og vattepper).[18]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b "Parish Profiles"; besøksdato: 5. august 2024; utgiver: Office for National Statistics; publisert i: folketelling i Storbritannia 2021.
- ^ «Area: Llanfyllin (Ward) Welsh Language Skills, 2011 (KS207WA)», Office for National Statistics.
- ^ O’Neill, Bryan (1933): The Castle and Borough of Llanidloes, Montgomeryshire Collections, bind xllll, 56ff.
- ^ Historic Settlement Survey - Montgomeryshire: Llanidloes (PDF), Clwyd Powys Archaeological Trust.
- ^ Soulsby, I. (1983): The Towns of Medieval Wales, Chichester, s. 170–171.
- ^ Jenkins J.G. (1969): The Welsh Woollen Industry (ebok), s. 148–151 for en diskusjon av relativ betydning før mekaniseringen på slutten av 1700-tallet.
- ^ «Llanidloes: The flannel industry», Victorian Powys.
- ^ «Llanidloes - The mining industry 1», History.powys.org.uk.
- ^ Scourfield, R; Haslam, R. (2013): Buildings of Wales: Powys; Montgomeryshire, Radnorshire and Breconshire (2. utg.). Yale University Press. s. 165–166.
- ^ Gladstone, E.W. (1953): The Shropshire Yeomanry 1795-1945, The Story of a Volunteer Cavalry Regiment. The Whitethorn Press. s. 42.
- ^ a b c «Town ready for fancy dress fiesta», BBC. 1. juli 2004.
- ^ Longley, Norm; Burford,Tim (2024): The Rough Guide to Wales, APA Publications, s. 267.
- ^ «Town's fancy dress fiesta is axed», BBC Friday, 29. april 2005
- ^ «Fancy Dress Axed», Cambrian-news.co.uk. 23. november 2011. Arkivert fra originalen 4. november 2013.
- ^ Andrews, Robert (2004): The Rough Guide to Britain. Rough Guides Ltd. ISBN 978-1-84353-301-6; s. 838.
- ^ «UK's 'most desirable' postcodes revealed», BBC News. 24. august 2014.
- ^ These towns have been named as the best places to live in Wales, Wales Online. 10. mars 2017.
- ^ «The Quilt Association», Quilt.org.uk
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Llanidloes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Llanidloes Museum
- Llanidloes, Powys Digital History Project
