Ljudmila Rudenko
| Ljudmila Rudenko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. juli 1904[1] Lubny | ||
| Død | 4. mars 1986[2] (81 år) St. Petersburg | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkspiller | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen | ||
| Utmerkelser | Ærestegnets orden Idrettens mester i Sovjetunionen | ||
| Tittel | Internasjonal mester (1950) Kvinnelig stormester i sjakk (1976) Kvinnelig internasjonal mester i sjakk (1950) Kvinnelig sjakkidrettsmester av Sovjetunionen (1950) | ||
Ljudmila Vladimirovna Rudenko[a] (27. juli 1904 – 4. mars 1986) var en sovjetisk sjakkspiller og den andre verdensmesteren i sjakk for kvinner, fra 1950 til 1953.[3]
Rudenko ble tildelt FIDE-titlene Internasjonal mester og Kvinnelig internasjonal mester i 1950, og Kvinnelig stormester i 1976. Hun var den første kvinnen som ble tildelt tittelen Internasjonal mester. Hun var også Sovjetisk kvinnemester i 1952.
Tidlig liv og svømmekarriere[rediger | rediger kilde]
Rudenko ble født i 1904 i Lubny i Poltava-regionen i det som nå er Ukraina.[4] I en alder av 10 lærte hun å spille sjakk av faren – selv om hun først var mer interessert i svømming. Etter ungdomsskolen flyttet hun til Odesa og tok en grad innen økonomi.[4] Rudenko har vunnet svømmemesterskapet i Odessa i 400 meter brystsvømming. I 1925 kom hun på andreplass i svømmemesterskapet i Ukraina i brystsvømming. Hun startet en karriere som økonom for Sovjetunionen, og derv med sjakk som en hobby.
Sjakkkarriere[rediger | rediger kilde]
Rudenko begynte å spille i sjakkturneringer i 1925 etter at hun flyttet til Moskva. I 1928 vant hun Moskva-mesterskapet for kvinner. Hun flyttet deretter til Leningrad hvor hun møtte og giftet seg med vitenskapsmannen Lev Davidovitsj Goldstein. I 1931 fikk de en sønn sammen.[5] I Leningrad i 1929 begynte hun å trene med sjakkmester Pjotr Romanovskij. Hun vant Leningrad-mesterskapet for kvinner tre ganger.
Under andre verdenskrig organiserte Rudenko et tog for å evakuere barn fra beleiringen av Leningrad. Hun beskrev dette som den viktigste prestasjonen i livet hennes.[6]
Verdensmesteren for kvinner Vera Menchik døde i 1944 under et luftangrep. Vinteren 1949 – 1950 etter krigen arrangerte verdenssjakkforbundet FIDE en turnering i Moskva for å avgjøre den nye kvinnemesteren. Seksten kvinner fra tolv land konkurrerte, men fire sovjetiske spillere tok de fire beste plassene. Rudenko, som da var 45 år gammel, vant turneringen, et helt poeng foran feltet (scoret ni seire, ett tap og fem remis). Hun forble verdensmester for kvinner til hun mistet tittelen til Jelizaveta Bykova i 1953. Poengsummen hennes var 6–8 (fem seire, syv tap og to remis).
Rudenkos sjakktrenere etter krigen var Aleksandr Tolusj og Grigorij Levenfisj.[7]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Rudenko ble innlemmet i World Chess Hall of Fame i 2015.[8] Hun ble hedret med en Google-doodle på 114-årsdagen hennes, 27. juli 2018.[9]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Ludmilla Vladimirovna Rudenko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ludmilla-Vladimirovna-Rudenko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica, www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Graham, John (1987). Women in Chess, Players of the Modern Age. McFarland & Company.
- ^ a b «e3e5.com : Articles in sections». e3e5.com. Besøkt 30. mars 2024.
- ^ E. Bishard about L. Rudenko. e3e5.com. 28 July 2004.
- ^ E. Bishard about L. Rudenko. e3e5.com. 28 July 2004.
- ^ E. Bishard about L. Rudenko. e3e5.com. 28 July 2004.
- ^ «Lyudmila Rudenko (1904–1996)».
- ^ «Google Doodle Celebrates Chess Grandmaster Lyudmila Rudenko's on What Would Have Been Her 114th Birthday». Besøkt 27. juli 2018.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ljudmila Rudenko – chessgames.com
- (en) Ljudmila Rudenko – 365Chess.com