Livigno-Alpene
| Livigno-Alpene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Hører til | Sentral-Alpene | ||
| Land |  Italia (provinsen Sondrio) Sveits (Graubünden) | ||
| Høyeste punkt | |||
| Navn | Cima de' Piazzi | ||
| Høyde | 3 439 moh.[1] | ||
| Beliggenhet | |||
.png) Beliggenheten av Livigno-Alpene i Øst-Alpene | |||
Livigno-Alpene er en fjellkjede i Alpenes hovedkam ved grensen mellom Graubünden i Sveits og Lombardia i Italia. Kjeden danner en ring rundt den italienske kommunen Livigno og åpner seg bare for elven Spöls trange juv lengst i nord.
Avgrensning
[rediger | rediger kilde]Livigno-Alpene begrenses
- i nordvest av Engadin (mot Albula-Alpene),
- i nordøst av Fuornpasset og Val Müstair (mot Sesvenna)
- i øst av Umbrailpasset (mot Ortler-Alpene)
- i sydøst av elven Adda (mot Sobretta), og
- i sydvest av Valposchiavo og Berninapasset (mot Bernina-Alpene).
Topper
[rediger | rediger kilde]Livigno-Alpenes høyeste topper er:
- Cima de' Piazzi (3439 moh.)
- Cima Viola (3384 moh.)
- Piz Paradisin (3305 moh.)
- Pizzo di Dosde (3280 moh.)
- Cima di Saoseo (3277 moh.)
- Piz Languard (3266 moh.)
- Piz Murtaröl (3177 moh.)
- Piz Quattervals (3157 moh.)
- Cime Redasco (3139 moh.)
- Piz Sena (3078 moh.)
Et annen kjent fjell er Munt la Schera (2587 moh.)
Daler og fjellpass
[rediger | rediger kilde]Hoveddalen i Livigno-Alpene er Val di Livigno, som ligger midt i fjellkjeden. Denne dalen har en hydrologisk særstilling: Den utgjør det eneste (bebodde) området i Italia som ikke ligger i Middelhavets tilsigsfelt. Istedenfor drenerer dalen nordover via elvene Spöl, Inn og Donau til Svartehavet. Der Spöl krysser den italiensk–sveitsiske grensen, er elven demmet opp til Livignosjøen (Lago di Livigno). For å kompliserer de hydrologiske forholdene ytterligere, mottar Livignosjøen også vann fra dalen Val Mora i Sveits (elven heter Aua da Val Mora). Val Mora er en ubebodd dal, som ligger i den sveitsiske forvaltningskretsen Val Müstair (som ellers drenerer via Adige til Middelhavet).
Ved siden av Val di Livigno og Val Mora strekker tre større daler seg inn i området fra øst:
- Val Fraele, dalen til Addas øvre løp (nordvest for Bormio);
- Val Viola Bormina, dalen til elven (Viola) Bormina, som munner ut i Addas dal rett vest for Bormio;
- Val Grosina lenger syd, som munner ut i Addas dal nordvest for Grosio.
Ved siden av Bernina-, Fuorn- og Umbrailpasset, som begrenser Livigno-Alpene, fins det bare to passveier i området:
- Livignopasset (2328 moh.) fra Valposchiavo (i nærheten av Berninapasset) til Livigno,
- Foscagnopasset (2291 moh.) og Eirapasset (2209 moh.) fra Bormio via Val Viola Bormina til Livigno. Mellom de to sistnevnte passene ligger Trepalle, Italias høyest beliggende landsby.
De resterende fjellpassene i Livigno-Alpene kan bare passeres på hest, sykkel eller til fots. De viktigste av disse er:
- Val Viola-passet (2431 moh.) mellom Valposchiavo og Val Viola Bormina,
- Saccopasset (2751 moh.) mellom Valposchiavo og Val Grosina,
- Dosdepasset (2850 moh.) mellom Val Grosina og Val Viola Bormina,
- Vervapasset (2314 moh.) mellom Val Grosina og Bormio,
- Alpisellapasset (2285 moh.) mellom Val di Livigno og Val Fraele,
- Fraelepasset (1950 moh.) mellom Val Fraele og Val Mora.
- Dossradond- (2240 moh.) og Giufplanpasset (2354 moh.) mellom Val Fraele og Val Müstair,
- Chaschaunapasset (2692 moh.) mellom S-chanf i Engadin og Livigno,
Geologi
[rediger | rediger kilde]Livigno-Alpene hører til Sentral-Alpene. Metamorfe bergarter er derfor dominerende.
Natur, kultur og historie
[rediger | rediger kilde]Fraelepasset er det laveste overgangen over Alpenes hovedkam mellom Reschen- og Malojapasset, men har aldri hatt den betydningen som den lave høyden skulle tilsi. Grunnen er at passet på grunn av Spöl-juvet er utilgjengelig fra nord. Fraelepasset har likevel i middelalderen hatt regional betydning, men da via ruten S-chanf–Chaschaunapasset–Livigno–Alpisellapasset–Fraelepasset–Bormio.
Livigno utgjorde fra 1512 sammen med Valtellina en vasallstat av Graubünden, men fikk innrømmet full autonomi fra Graubünden på 1600-tallet. Dalen har alltid hatt stor geostrategisk betydning for Lombardia (og senere Italia). I den senere tid har Livigno også blitt et vintersportssted.