Litteratur på sanskrit

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Litteratur på sanskrit begynner med Vedaene og de Vediske tekstene fra 1500 f.Kr. og fremover, fortsetter med sanskriteposene fra det 5. til det 2. århundre f.Kr., og nådde sin gullalder i klassisk sanskrit omkring det 4. århundre f.Kr. frem til senantikken i det 8. århundre e.Kr. Dets litterære produksjon opplevde deretter en sen oppblomstring på 1000-tallet, før språket gikk tilbake etter år 1100. Det er gjort flere moderne forsøk på å gjenoppvekke språket, gjennom tilbak som f.eks. den all-Indiske sanskritfestival, som siden 2002 har avholdt litterære konkurranser.

På grunn av dets omfattende bruk innenfor religiøs litteratur, primært i hinduismen, men også i buddhismen, og det faktum at de fleste moderne indiske språk har utgått direkte fra eller er sterkt påvirket av sanskrit, har språket og dets litteratur vært svært viktig for indisk kultur på en måte som kan sammenlignes med gresk og latin i europeisk kultur. Deler av sanskritlitteraturen, eksempelvis Yogasutras av Patanjali og enkelte av upanishadene, ble oversatt til arabisk og persisk. Også Panchatantra ble oversatt til persisk.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.