Liste over Venezuelas presidenter

Liste over Venezuelas presidenter gir en oversikt over presidentene i Venezuela.

Venezuelas presidenter fra 1811 til idag

Parti:	Movimiento V República	Uavhengig	Militærdiktatur	Acción Democrática	COPEI — Partido Social Cristiano de Venezuela

# (unik)	# (alle)	# (alle valg)		President	Mandatperiode	Vei til presidentskapet	Yrke
1	1	1		Cristóbal Mendoza	1811-1813	Valgt av den første kongressen	Jurist / politiker
2	2	2		Simón Bolívar	1813–1814	Indirekte valg	Offiser (general)
3	3	2		Simón Bolívar	1819–1830	Indirekte valg	Offiser (general)
4	4	3		José Antonio Páez	1830–1835	Indirekte valg	Offiser (general)
5	—	5		Andrés Narvarte	1835–1835	Konstituert president	Jurist / politiker
6	5	4		José María Vargas	1835–1835	Indirekte valg	Lege
7	—	—		Santiago Mariño	1835–1835	Konstituert president	Offiser / politiker
8	—	6		José María Carreño	1835–1835	Konstituert president	Offiser (general)
9	—	4		José María Vargas	1835–1836	Gjeninnsatt	Lege
10	6	5		Andrés Narvarte	1836–1837	Midlertidig stedfortreder	Jurist / politiker
11	7	6		José María Carreño	1837–1837	Midlertidig stedfortreder	Offiser (general)
12	8	7	Bilde mangler	Carlos Soublette	1837–1839	Midlertidig stedfortreder	Offiser (general)
13	9	3		José Antonio Páez	1839–1843	Indirekte valg	Offiser (general)
14	10	7	Bilde mangler	Carlos Soublette	1843–1847	Indirekte valg	Offiser (general)
15	11	8		José Tadeo Monagas	1847–1851	Indirekte valg	Offiser (general)
16	12	9		José Gregorio Monagas	1851–1855	Indirekte valg	Offiser (general)
17	13	8		José Tadeo Monagas	1855–1858	Indirekte valg	Offiser (general)
18	14	10		Pedro Gual Escandon	1858–1858	—	—
19	15	11		Julián Castro	1858–1859	Statskupp	Offiser (general)
20	16	10		Pedro Gual Escandon	1859–1859	—	—
21	17	11		Manuel Felipe Tovar	1859–1861	Statskupp (første periode); Direkte valg (andre periode)	Politiker
22	18	10		Pedro Gual Escandon	1861–1861	—	—
23	19	3		José Antonio Páez	1861–1863	—	—
24	20	12		Juan Crisóstomo Falcón	1863–1865	Seier i borgerkrigen (første periode)	—
25	20	12		Juan Crisóstomo Falcón	1865–april 1868	Indirekte valg (andre periode)	Offiser (general)
26	21	13		Manuel Ezequiel Bruzual	1868–1868	—	—
27	22	14		Guillermo Tell Villegas	1868–1869	—	—
28	23	15		José Ruperto Monagas	1869–1870	Revolusjon	Offiser (general)
29	24	14		Guillermo Tell Villegas	1870–1870	—	—
30	25	16		Antonio Guzmán Blanco	1870–1877	Revolusjon (første periode)	Jurist / offiser (general)
31	25	16		Antonio Guzmán Blanco	1870–1877	Indirekte valg (andre periode)	Jurist / offiser (general)
32	26	17		Francisco Linares Alcántara	1877–1878	Indirekte valg	Offiser (general)
33	27	18		José Gregorio Varela	1878–1878	—	—
34	28	16		Antonio Guzmán Blanco	1879–1880	Valgt av delstatene	Jurist / offiser (general)
35	28	16		Antonio Guzmán Blanco	1880–1882	Valgt av delstatene	Jurist / offiser (general)
36	28	16		Antonio Guzmán Blanco	1882–1884	Valgt av delstatene	Jurist / offiser (general)
37	29	18		Joaquín Sinforiano de Jesús Crespo	1884–1886	Valgt av delstatene	Offiser (general)
38	30	16		Antonio Guzmán Blanco	1886–1887	Valgt av delstatene	Jurist / Offiser (general)
39	31	19		Hermógenes López	1887–1888	Midlertidig stedfortreder	Offiser (general)
40	32	20		Juan Pablo Rojas Paúl	1888–1890	Valgt av delstatene	Jurist
41	33	27		Raimundo Andueza Palacio	1890–1892	Valgt av delstatene	Jurist
42	34	—		Guillermo Tell Villegas	1892–1892	—	—
43	35	28		Joaquín Sinforiano de Jesús Crespo	1892–1894	Revolusjon	Offiser (general)
44	35	29		Joaquín Sinforiano de Jesús Crespo	1894–1898	Revolusjon	Offiser (general)
45	36	30		Ignacio Andrade	1898–1899	Direkte valg	Politiker
46	37	31		Cipriano Castro Ruiz	1899–1908	Revolusjon	Offiser (general)
47	38	32		Juan Vicente Gómez	1908–1914	Statskupp	Offiser (general)
48	39	—	Victorino Márquez Bustillos	1915-1922	Utpekt til provisorisk president^[1]	Jurist / politiker
49	40	32		Juan Vicente Gómez	1922–1929	—	—
50	41	—		Juan Bautista Pérez	30. mai 1929–13. juni 1931	Indirekte valgt av nasjonalforsamlingen	Jurist (magistratdommer)
51	42	32		Juan Vicente Gómez	1931–1935	Indirekte valgt av nasjonalforsamlingen	Offiser (general)
52	43	33		Eleazar López Contreras	1935–1936	Midlertidig stedfortreder (første periode)	—
53	43	34		Eleazar López Contreras	1936–1941	Indirekte valgt (andre periode)	Offiser (general)
54	44	35		Isaías Medina Angarita	1941–1945	Indirekte valgt	Offiser (general)
55	45	36		Rómulo Ernesto Betancourt Bello	18. oktober 1945–17. februar 1948	Statskupp	Politiker
56	46	37		Rómulo Gallegos Freire	17. februar 1948–24. november 1948	Direkte valg	Forfatter
57	47	38		Carlos Delgado Chalbaud	24. november 1948–13. november 1950	Statskupp	Offiser
58	48	39		Germán Suárez Flamerich	13. november 1950–2. desember 1952	Midlertid stedfortreder	Jurist
59	49	40		Marcos Pérez Jiménez	2. desember 1952–23. januar 1958	Indirekte valg	Offiser
60	50	41		Wolfgang Larrazábal	23. januar 1958–14. november 1958	Statskupp	Sjøoffiser (konteramiral)
61	51	42		Edgar Sanabria	14. november 1958–13. februar 1959	Midlertidig stedfortreder	Jurist
62	52	43		Rómulo Ernesto Betancourt Bello	13. februar 1959–13. mars 1964	Direkte valg	Politiker
63	53	44	Bilde mangler	Raúl Leoni Otero	13. mars 1964–11. mars 1969	Direkte valg	Jurist
64	54	45		Rafael Caldera Rodríguez	11. mars 1969–12. mars 1974	Direkte valg	Jurist
65	55	46		Carlos Andrés Pérez Rodríguez	12. mars 1974–12. mars 1979	Direkte valg	Politiker
66	56	47		Luis Herrera Campins	12. mars 1979–2. februar 1984	Direkte valg	Jurist
67	57	48		Jaime Lusinchi	2. februar 1984–2. februar 1989	Direkte valg	Lege
68	58	49		Carlos Andrés Pérez Rodríguez^[2]	2. februar 1989–21. mai 1993	Direkte valg	Politiker
69	—	—		Octavio Lepage Barreto^[3]	21. mai 1993–5. juni 1993	Midlertidig president	Jurist / politiker
70	59	50		Ramón José Velásquez	5. juni 1993–2. februar 1994	Midlertidig president	Forfatter
71	60	51		Rafael Caldera Rodríguez	2. februar 1994–2. februar 1999	Direkte valg	Jurist
72	61	52		Hugo Rafael Chávez Frías^[4]	2. februar 1999–11. april 2002	Direkte valg	Offiser (oberstløytnant)
73	62	—	Bilde mangler	Pedro Carmona Estanga ^[5]^[6]^[7]^[8]	11. april 2002–13. april 2002 (2 dager)	Statskupp	Forretningsmann
74	63	—	Bilde mangler	Diosdado Cabello Rondón	13. april 2002 - 13. april 2002 (flere timer)	Midlertidig stedfortreder	Ingeniør
75	64	53		Hugo Rafael Chávez Frías	13. april 2002 - 10. januar 2007	Gjenopprettelse av konstituell orden	Offiser (oberstløytnant)
76	64	52		Hugo Rafael Chávez Frías	10. januar 2007 - 5. mars 2013	Direkte valg	Offiser (oberstløytnant)
77	65	--		Nicolás Maduro Moros	5. mars 2013 - 3. januar 2026	interim^[9] Overtok da Chávez døde.	Bussjåfør, fagforeningsleder
76	65	--		Delcy Eloína Rodríguez Gómez	3. januar 2026 –	Fungerende president	advokat

Referanser

↑ Bustillos ble utpekt til president på en provisorisk måte etter Juan Vicente Gómez, etter at han selv ble valgt til president av nasjonalforsamlingen. Gómez valgte å ikke ta imot stillingen, og i stedet fortsatte han sitt arbeide med å lede armeen i Venezuela.
↑ Den 21. mai 1993 gikk Pérez av etter anklager om korrupsjon.
↑ Octavio Lepage var kongressens president og hadde regjeringsansvar fram til Ramón J. Velásquez ble valgt av kongressen den 5. juni 1993.
↑ Den 11. april 2002 nektet høytstående militære å utføre Chavéz' ordre om Plan Ávila. De arresterte Chávez, og offisielt ble det oppgitt at han hadde gått av og Pedro Carmona Estanga tok presidentskapet. Etter et opprør som ble støttet av de Chavéz-lojale delene av de militære, kollapset den nye regjeringen og Chávez kom igjen til makten 15. april 2002. En kort tid før Chávez igjen ble president, virket visepresident Diosdado Cabello som president.
↑ «Election pledge for Venezuela» (på engelsk). 13. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.
↑ «Interim Venezuelan president sworn in» (på engelsk). 13. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.
↑ «Venezuela's political disarray» (på engelsk). 12. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.
↑ «Profile: Pedro Carmona». BBC (på engelsk). 27. mai 2002. Besøkt 5. januar 2026.
↑ «En stille bussjåfør utpekt som etterfølger». Aftenposten. 6. mars 2013. Besøkt 6. mars 2013.

Autoritetsdata

[1] Bustillos ble utpekt til president på en provisorisk måte etter Juan Vicente Gómez, etter at han selv ble valgt til president av nasjonalforsamlingen. Gómez valgte å ikke ta imot stillingen, og i stedet fortsatte han sitt arbeide med å lede armeen i Venezuela.

[2] Den 21. mai 1993 gikk Pérez av etter anklager om korrupsjon.

[3] Octavio Lepage var kongressens president og hadde regjeringsansvar fram til Ramón J. Velásquez ble valgt av kongressen den 5. juni 1993.

[4] Den 11. april 2002 nektet høytstående militære å utføre Chavéz' ordre om Plan Ávila. De arresterte Chávez, og offisielt ble det oppgitt at han hadde gått av og Pedro Carmona Estanga tok presidentskapet. Etter et opprør som ble støttet av de Chavéz-lojale delene av de militære, kollapset den nye regjeringen og Chávez kom igjen til makten 15. april 2002. En kort tid før Chávez igjen ble president, virket visepresident Diosdado Cabello som president.

[5] «Election pledge for Venezuela» (på engelsk). 13. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.

[6] «Interim Venezuelan president sworn in» (på engelsk). 13. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.

[7] «Venezuela's political disarray» (på engelsk). 12. april 2002. Besøkt 5. januar 2026.

[8] «Profile: Pedro Carmona». BBC (på engelsk). 27. mai 2002. Besøkt 5. januar 2026.

[AFutpekt-9] «En stille bussjåfør utpekt som etterfølger». Aftenposten. 6. mars 2013. Besøkt 6. mars 2013.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]