Limba (treslag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Limba
Limba (treslag)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Terminalia superba
Engl. & Diels
Norsk(e) navn: limba
Biologisk klassifikasjon:
Rike: planter
Gruppe: blomsterplanter
Gruppe: egentlige tofrøbladete planter
Orden: myrteordenen
Familie: Combretaceae
Tribus: Combreteae
Slekt: Terminalia
Habitat: tropisk lauvfellende skog
Utbredelse: tropisk Afrika

Limba (Terminalia superba) er et treslag i familien Combretaceae.

Det er et stort, løvfellende tre som blir opptil 50 m høyt med en stammeomkrets på 5 m. Stammen er svært rett, og ved basis av stammen er det store brettrøtter som kan gå opptil 6 m over bakken. Barken er forholdsvis glatt, grå og flekkes av i små biter. Rotsystemet er ganske grunt, og eldre trær mister pælerota og støtter seg i stedet på brettrøttene.[1]

Bladene sitter spredt og er samlet ytterst på greinene. De er omvendt eggformede, 6–12 cm lange og 2,5–7 cm brede. Det er 7–8 par sidenerver, og bladstilken er 3–7 cm lang. Blomsterstanden er et 7–18 cm langt aks. Blomstene er små, grønnhvite og sittende. Blomstringen finnes sted samtidig med eller rett etter løvsprett og varer 2–5 uker. Insekter pollinerer blomstene. Fruktene modnes i løpet av regntida og blir modne samtidig som løvet felles og tørketida begynner. Frukten har vinger, inneholder ett frø og er 4–7 cm lang og 1,5–2,5 cm bred.[1]

Limba vokser 150–1000 moh. i tropisk lauvfellende skog med ei tørketid på fire måneder. Midlere årstemperatur må være 20–28 °C, og årsnedbøren bør ligge i området 1000–1800 mm. Arten er naturlig utbredt i tropisk Afrika fra Guinea og Den sentralafrikanske republikk sørover til Angola.[1]

Trevirket er kremgult, men hos noen trær har veden mørke årer. Det brukes til kryssfinér, møbler og annen snekring. Limba brukes ofte i bordtennisracketer, og virket brukes både i hals og kropp på el-gitarer, for eksempel Gibson Flying V. Lyst tre kalles limba blanc eller limba clair, mens mørkt tre kalles limba noir eller noyer du Mayombe. Andre navn på virket er korina, afara og fraké. Ambrosiabiller i slekta Dolipygus forårsaker ofte råteskader på trærne.[1][2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Terminalia superba» (PDF). World Agroforestry Centre. Besøkt 7. april 2021. 
  2. ^ V.E. Risør (1967). Trehåndboken. Oslo: Cappelen. s. 132–133. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]