Lillehjernen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lillehjernen (latin: cerebellum) er en del av hjernen, beliggende i bakre skallegrop. Lillehjernen er blant annet sentral i regulering av bevegelser.

Anatomi[rediger | rediger kilde]

Cerebellum er anlagt i bakerste skallegrop, fossa cranii posterior, under durafolden tentorium cerebelli. Den er å anse som en utvekst fra ponshjernestammen hvormed cerebellum kommuniserer via tre hjernestillker, pedunculi cerebelli. Overflaterelieffet avviker meget fra storhjernen (cerebrum). Istedenfor å være preget av gyri og sulci, består cerebellums overflate i små folder, folier orientert i anterioposteriør retning. Cerebellum består i corpus cerebelli som utgjøres av to hemisfærer på hver side, forbundet av en midtstilt del, benevnt vermis. Evolusjonsmessig er hemisfærene et ganske nytt tillegg til cerebellum.

Den fylogenetisk eldste del av cerebellum benevnes lobus flocculonodularis. Denne delen befinner seg tett inntil hjernestammen og hører ikke under corpus cerebelli. Lobus flocculonodularis benevnes også vestibulocerebellum, da denne delen mottar afferente fibrer fra vestebulærkjernene som har med balanse å gjøre

Histologi[rediger | rediger kilde]

I likhet med resten av hjernen består cerebellum i grå substans (substantia griseus) og hvit substans (substantia alba). Grå substans er bygget opp av nevroner og kler hele cerebellum som cortex cerebelli. Dette tilsvarer oppbygningen av resten av storhjernen (cerebrum) hvor cortex cerebri er analog til cortex cerebelli. Imidlertid skiller cortex cerebelli seg ut ved å bestå i kun tre lag, mens cortex cerebri er delt i seks lag. Cortex cerebelli er også langt mere cellerik og homogent oppbygget enn cortex cerebri. Neuroanatomen Brodman kunne dele cerebrum inn i area basert på variasjoner i tykkelse på lagene og beskaffenheten til neuronene deri. Cortex cerebelli er imidlertid helt homogen og det er ikke grunnlag for tilsvarende oppdeling av cerebellums overflate i area.

Cortex cerebelli tre lag benevnes:

  1. Molekylærlaget
  1. Purkinjelaget
  • Har forekommer cellelegeme til purkinjefibrene. Herfra projiseres ett akson inn i cerebellums hvitesubstans. Denne ender som regel i cerebellumkjernene. Purkinjefibrenes dendrittre brer seg opp i molekylærlaget og er ordnet på en helt spesiell måte
  1. Korncellelaget
  • Her ligger cellelegemene til korncellene. Deres akson projiseres opp i molekulærlaget. Her deler aksonet seg i to parallellfibrer som løper parallelt med folie-retningen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

anatomistubbDenne anatomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.