Lille Gudrun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Lille Gudrun» er en skillingsvise som baserer seg på en sann hendelse. 6. juni 1907 ble lille Gudrun Klausen meldt savnet fra sitt hjem i Oslo, ikke langt fra der Victoria terrasse ligger nå. Den gang het området Petersborg. Letingen pågikk over hele Norge, uten resultat. Det ble bla. brukt synske personer i søket etter henne. Mest kjent er Johan Fløttum fra Singsås som mente hun var tatt av et taterfølge og var å finne i berget i Flå i Melhus. Det ble satt i gang et omfattende sprengningsarbeid i den såkalte Gudrunhula, men det hele var uten resultat. Denne hendinga ga opphavet til trøndervisa «Høle oppi Flå». De fleste trodde etterhvert at Gudrun hadde vært utsatt for noe kriminelt. Først 12. desember samme år, ble hun funnet rent tilfeldig i en kanal under Petersborg. Det ble antatt og stadfestet at Gudrun under lek hadde falt ned i en kum, som førte til kanalsystemet. Hun døde av utmattelse og sult, etter forgjeves å ha prøvd å krabbe ut av kanalene. Politiet tilbakeviste alle rykter om en forbrytelse.[1] Visen er innspilt på Frem fra Glemselen kap. 7 med Rita Engebretsen.

Teksten[rediger | rediger kilde]

  1. Lille Gudrun, Lille Gudrun, hvor er du mit barn i kveld?
    Må du ut i natten gå, blandt skog og fjeld?,
    Skal da mamma sitte hjemme, vente på sin lille skat.
    Savne Gudruns kjære stemme nu i nat?

  2. Hør min lille pikestemme: «Jeg vil hjem til mor og far».
    Sorgfuld røst man ei kan glemme venter svar.
    Skal hun ut i natten føres rundt som et forvildet skarn.
    Herre hør en moders bønner: «Frels mit barn».

  3. Onde folk i reisebåten, hør en sorgfuld moders ord.
    Hvorfor stjal I hjerteskatten, synd så stor!
    Mange dage, mange netter mamma ventet på sit barn.
    Himlens Gud dig nu må fri fra syndens garn.
    Ref. I:
    Gudrun, mit barn, kom tilbake, mamma dig venter, o kom!
    Røvere, hør nu min klage, Herren jer kaller til dom!


  4. Skal min lille Gudrun føres hjelpeløs i verden ut?
    Skal min bøn da aldrig høres, du min Gud?
    Gudrun roper på sin mamma – Kom mit barn i moders favn.
    Hør hvor tit din moder hvisker Gudruns navn!

  5. Når jeg træt mit øie lukker, straks et billed for meg står.
    Tankerne på deg oppdukker, hvor jeg går.
    Visste jeg et sted å lete, dro jeg straks i mørket ut,
    men jeg kan jo bare bede til min Gud.

  6. Å, jeg ser hvor du må vandre frem på fremmed vei,
    mens din tanke fra de andre går til mig.
    Hør min lille pikes stemme: «Jeg vil hjem til mor og far!»
    Kan I englerøsten glemme? Giv meg svar!

  7. Herre, hør en moders bønner, tag da Gudrun i din favn,
    giv den lille pike hjelpen i dit navn.
    La den lille atter favnes ved sin kjære moders bryst,
    skjænk O Gud, den stakkars moder fred og trøst.
    Ref. II:
    Giv henne Gudrun tilbake, sorgfuld i hjemmet hun går.
    Moderens rørende klage: «Mon jeg min Gudrun snart får!»
    .

  8. Til konsulen hist på Horten, som så villig hjelp tilbød:
    Tak O Gud, for hjertelaget i min nød.
    Tusen kroner han utskjenker for å finne Gudrun kjær.
    Herre, hjelp og skaf mig Gudrun bønnen er!

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]